Er trygg mat sunn?

Kravene som deles av den europeiske forbrukerbevegelse, er bl.a. bedre produktinformasjon om hvor mye sukker og salt det er i varene. Det ønskes enkle symboler på produktet som gjør det greit for bruker å vurdere hvor sunn eller usunn varen er. Regler for plassering av sunn/usunn mat i butikkene etterlyses. Hensynet til ernæring må få større plass på ulike arenaer som landbruk, handelspolitikk, avgift- skole- og tollpolitikk.

Men Forbrukerrådet hviler ikke på sine laurbær. Et par uker senere la de overfor adm. direktør Joakim Lystad i det ny statlige mattilsynet frem en liste med syv forbrukerkrav for å sikre trygg mat: Vektlegg helse, ta juksemakerne, vær åpne om prioriteringer og resultater, involver alle aktører ? skap møteplasser, gi oss forståelig informasjon, respekter folks følelser og usikkerhet og likt tilsyn i hele landet. Kravene på denne listen retter seg til leddene i verdikjeden. Tilsynelatende fornuftige krav. Dette møtet med mattilsynet ble i Nationen presentert under overskriften «Mattilsynet skal ta juksemakerne». Lystad sier han vil være «hard mot de harde og snill mot de snille». Det er ingen dårlig ledetråd hvis man skal forstå den dithen at tilsynsmyndighetene vil praktisere et enhetlig og risikobasert tilsyn.

Dagligvarehandelen og dagligvareindustrien i Norge har overfor Mattilsynet etterlyst en helt annen arbeidsform i fremtiden fra tilsynsmyndighetenes side tilpasset dagens næringsstruktur. Tilsynet må forholde seg proaktivt til dagligvarebedriftenes hovedkontor. Økt kompetanse og samhandling er nøkkelord. Det er behov for nasjonale retningslinjer utarbeidet i Mattilsynet for tilsyn og kommunikasjon med dagligvarehandelen som bransjegren. Det må gi grunnlag for risikobasert tilsyn praktisert likt over hele landet utfra at myndighetene bygger opp kompetanse på dagligvarehandelen. I et system med over 10000 utsalgssteder (dagligvare- og servicebutikker) skal det mye til at noen ikke gjør feil. Mange av disse feil har liten betydning for folkehelsen eller for redelig frembud. Det blir urettferdig hvis varemerket til en hel handelsgruppering eksponeres negativt over hele landet hvis ikke det først er gjort forsøk på å få hovedkontoret i den grupperingen til å «stramme opp» innad hos seg. Ved at tilsynsmyndighetene og bransjen slik gjør et grundig forarbeid i samhandling, kan man redusere risikoen for at medieoppslag går på bekostning av forbrukernes tillit til at maten er trygg. SIFO har nylig offentliggjort en undersøkelse som konkluderer med at tilliten til norsk mat viser en fallende tendens.

I oktober/november undersøkte 32 kommunale næringsmiddeltilsyn over hele landet 346 butikker med ferskvaredisk. Mattilsynet sier det har vært en kraftig forbedring i forhold til tidligere. Dette har «druknet» i en lederartikkel i bøndenes organ Nationen. I avisens kommentar trekkes først og fremst frem at undersøkelsen «avslørte regelbrudd og slurv med merking, datostempling, hygiene og temperatur i et stort antall av butikkene». «Det hjelper ikke om bøndene og arbeiderne i foredlingsbedriftene strever for å holde topp kvalitet dersom leddene etterpå ikke er like skjerpet». Og Nationen refererer Forbrukerrådet som hevder at en Smiley-ordning som de har i Danmark vil kunne være fornuftig (at et smilende eller surt fjes henges opp i butikken).

Overdrevne myndighetsinngrep eksempelvis i form av en gapestokkmetode som Smiley-systemet for å sikre trygg mat og redelig frembud vil kunne ødelegge mye for bransjen. Et merkesystem som viser hvilke varer som er mer «sunne» enn andre og regler for plassering av sunn/usunn mat i butikkene kan medføre unødvendig detaljstyring.Det er ingen tvil om at dagligvarehandelen som bransjegren ønsker å stå på for å bidra til å sikre at maten er trygg og sunnest mulig. Vi vil være med i en dialog om dette med aktørene i bransjen. Et aktivt Forbrukerråd er positivt. Det forutsettes at rådet er nøytralt i forhold til leddene i verdikjeden og i forhold til sentraladministrasjonen. De må være representative for forbrukerne. «Kjernen i forbrukermakt er at det finnes et marked med reell konkurranse slik at vi forbrukere kan utøve vår makt til å velge hvem vi vil handle med» (direktør Erik Lund-Isaksen). Smiley-ordninger og regler for plassering av sunn mat i butikk trenges neppe.