Etterlyser kjedene

Kjøttindustriens Fellesforening, Kiff, anslår det årlige behovet for nye lærlinger i de fire kjøttfagene til rundt 400. Men bransjen får mindre enn halvparten. Hvert år er rundt 160 lærlinger klare for læretid i kjøttfaget.Om lag halvparten av dem blir butikkslaktere. ? Det er påkrevd med et større engasjement fra kjedenes side, og en bevisst satsning på rekruttering for å oppnå resultater, sier Espen Lynghaug. Han er fagsjef med ansvar for kompetanse og rekruttering Kiff. Foreningen er en arbeidsgiverforening tilknyttet NHO for kjøtt- og fjørfeindustrien i Norge.

Slåss om slaktere? Det er enkelte aktører innen dagligvarehandelen som gjør en god innsats i rekrutteringsarbeidet og satser langsiktig på dette viktige arbeidet, men mitt inntrykk er at altfor mange tror at rekruttering først og fremst er å slåss om de ferdig utdannede butikkslakterne. Et noe større engasjement og innsikt i behovet for langsiktig rekrutteringsarbeid ville gi bedre resultater. Det finnes også en del spydspisser i rekrutteringsarbeidet hvor det er plass til større engasjement og involvering fra kjedene, som NM i kjøttfag og Kjøttbransjens Elitelag, sier Lynghaug.? En god rekruttering til kjøttfagene er et felles mål for dagligvare og kjøttindustri. Kjøttindustrien skulle nok isolert sett ønske at flere av ungdommene satset på en karriere i industrien fremfor i butikk, men vi har også stor nytte av at det er kompetanse i kjøttdiskene til å behandle kjøttvarene på best mulig måte, og til å veilede kundene.

Kult å kunneEn fersk rapport fra Fishnet Nordic på oppdrag fra NHO tyder på at mulighetene til å dekke rekrutteringsbehovet er økende. Men bransjen må gjøre de rette grepen. Her er noen av hovedmomentene i rapporten:God lønn og sikker jobb er ikke salgsargument. Trygg jobb, god lønn og en sikker fremtid har blitt hygienefaktorer, som man uansett forventer av enhver jobb. I tillegg har skillet i status mellom typiske håndverk- og industrifag og typiske akademiske fag blitt gradvis visket ut, i alle fall i det meste av landet. Å være ekspert, spesialist i et fag, er kult. Dette gjelder i like stor grad for en pølsemaker eller butikkslakter, som for en lege.Ungdommene reagerer på at mye av informasjonen, spesielt om yrkesfaglig utdanning, blir presentert på en kunstig, «pushy» og desperat måte.

Praktisk prøvingÅ få prøve fag og yrke i praksis, trekkes frem som det tiltaket som fungerer best. Det kan for eksempel dreie seg om besøk på skoler eller utplassering. I tillegg er det også viktig å få besøk av «ambassadører» for faget, så lenge de er troverdige, inspirerende og kunnskapsrike. Alder spiller ingen rolle ? engasjement for fag og yrke er det viktigste. Samtidig er ikke rasjonelle argumenter nok, og yrkesfagene mangler den identiteten og de forbildene som for eksempel advokater, leger, journalister eller økonomer har.

? Ta signalene? Det rapporten peker på, gir gode muligheter for suksess i rekrutteringen hvis vi tar signalene, sier Espen Lynghaug. ? Ungdommen vil gjerne ha et yrke som står litt ut fra massen og er litt spenstig, noe kjøttfagene i høyeste grad gjør. Men de trenger noen å identifisere seg med. Tydelige og gode lærere på våre kjøttfaglige linjer og bedrifter som åpner opp for utplassering av elever eller møter opp på skole og i nærmiljøet på naturlige arenaer, er det mest nærliggende, sier han.? NM i kjøttfag er en god mulighet til å profilere kjøttfaget lokalt ved å melde på deltagere eller arrangere uttakskonkurranser. Fishnet foreslår også i rapporten å danne «rekrutteringslag» av engasjerte fagfolk som kan reise rundt og fortelle om faget. Her har vi allerede Kjøttbransjens Elitelag på plass, og vi bør vurdere å styrke ressursene til elitelaget for å gjøre det i stand til å gjøre en ennå bedre jobb på dette området. Dette er gode arenaer for samarbeide mellom dagligvarehandelen og kjøtt- og fjørfeindustrien, mener Lynghaug