Europeisk matsminke i norsk ma

Det formelle vedtaket i Stortinget omhandler riktignok hele tre EU-direktiv; diversedirektivet (95/2/EF), fargestoffdirektivet (94/36/EF) og søtstoffdirektivet (94/35/EF). Kort sagt så betyr det at Norge med dette vil tilpasse seg reglene i EU for tilsetting av konserveringsmidler, fargestoffer og søtningsstoffer i mat. I vedtaket ber Stortinget samtidig regjeringa om å fremme forslag som presiserer kravene til tydelige og lettfattelige innholdsdeklarasjoner. Stortinget ber også om at det blir gjennomført informasjonstiltak overfor forbrukerne når det gjelder bruk av tilsettingsstoffer i maten. For forbrukerne vil det uansett innebære at det nå vil være tillatt å bruke tilsettingsstoffer i mat som siden sist på 70-tallet har vært forbudt i Norge. Det gjelder blant annet adgang til bruk av azofargestoffer og nitrat samt økt bruk av nitritt. Azofargestoffer brukes blant annet i sukkertøy og kaker, mens nitrat og nitritt brukes som konserveringsmiddel og fargestabilisator i kjøttprodukter. I Norge har det hittil kun vært tillatt å bruke små mengder nitritt i kjøttprodukter for å holde på rødfargen.

De helsemessige konsekvensene når det gjelder bruken av disse tilsettingene er det ulike meninger om. Men i tråd med Stortingets pålegg til regjeringen skal eventuelle tilsettingsstoffer heretter framgå av merkingen på de aktuelle matvarene. Deretter blir det opp til forbrukerne selv å velge; med eller uten. Dette vil med andre ord bli en betydelig utfordring for forbrukerne.Det å skulle velge ønsket mat på basis av merkingen på matvarene stiller dermed ikke bare krav til selve merkingen, men også til forbrukernes evne til å tyde og forstå de opplysningene som merkingen skal gi. Derfor vil vedtaket i Stortinget kanskje i første rekke kreve en økt bevisstgjøring av forbrukerne. Dernest må det stilles krav til selve merkingen. Vi vet blant annet at dersom merkene blir for mange eller at merkingen blir for omfattende så vil det lett bli mer forvirrende enn opplysende. Barn er jo dessuten et eksempel på en gruppe forbrukere som i mindre grad vil ha nytte av tradisjonell innholdsmerking. Problemstillingene rundt merkingen er flere.

I en del andre land er denne merkeproblematikken forsøkt løst ved at det er etablert felles merkeordninger som skal hjelpe forbrukerne når det gjelder valg av mat. Disse ordningene kan både være miljømerking, øko-merking og andre kvalitets- og opprinnelsesmerker. I Norge er det i dag kun to merkeordninger, Godt Norsk og Debio, som gir garanti for at matvarene ikke inneholder tilsettingsstoffer ut over det som hittil har vært tillatt i Norge.

Stiftelsen Godt Norsk varslet for sin del allerede i 1995 merkebrukerne om at kravene til Godt Norsk-merking ville forholde seg til det gamle regelverket, uavhengig av den EU-tilnærmingen allerede da ble innledet på dette området. Det betyr at det i kravene til Godt Norsk-merkede produkter ikke tillates bruk av en rekke av de tilsettingsstoffene som Stortinget gjennom tilslutningen til EU-direktivene nå åpner for. Umiddelbart er det heller ikke noe som taler for en endring av denne heller restriktive linjen. Men det nye regelverket vil selvfølgelig bli vurdert og drøftet i forbindelse med den løpende revideringen av Godt Norsk-kravene.

Leserne av Ukeavisen FK og andre som har fulgt med i denne matsminke-diskusjonen forut for Stortingsbehandlingen, har vel også fått med seg at de store dagligvarekjedene i Norge nærmest kollektivt skal ha varslet at de ikke vil ta inn og selge varer som inneholder nitrat, nitritt og kunstige fargestoffer selv om EUs ? og nå også norsk ? regelverk åpner for salg av slike produkter. I følge utenriksministeren ? som fremmet saken for Stortinget ? skal det være en avtale som er inngått mellom kjedene og Forbrukerrådet.Lovligheten av en slik avtale skal imidlertid allerede være omstridt.

Ingen lar seg vel overraske at aktørene i varehandelen er lydhøre når det gjelder skepsis hos forbrukerne. Det skulle da bare mangle. At også handelen vil stille krav både til innhold og merking er jo bra. Om det lar seg gjennomføre er en annen sak. Stiftelsen Godt Norsk vil umiddelbart foreslå at det opprettes egne varelinjer for «ikke-sminkede» matvarer, for eksempel nitritt-fri pølse. Uavhengig av dette har Godt Norsk-merket fortsatt som mål å gi forbrukerne informasjon og valgmulighet både når det gjelder opprinnelse, kvalitet og krav til eventuelle tilsettingsstoffer i de matvarene som tilbys.