Nyheter
Få kjenner Matmerk
OSLO: - Undersøkelser viser at 14,3 prosent av forbrukerne har hørt om oss. Det er for lavt, vi må høyere, sier styreleder Per Roskifte KSL Matmerk.
Det var mest rosende ord som fylte Speilsalen på Grand Hotell i Oslo da KSL Matmerk arrangerte sin første Fagdag om norsk mat. Men flere, som Per Roskifte, presiserte at organisasjonen fortsatt har en vei å gå. Ikke bare må kjennskapen økes i det brede lag av befolkningen, men også industrien trenger en bevisstgjøring.
- Vi må ha flere nye søknader om spesialitetgodkjenninger og om geografisk beskyttet betegnelse. Og vi må ha søknader fra ulike produktområder; vi vil gjerne ha flere på fisk, sier Roskifte. - Alle ledd i verdikjeden er positive til merkeordningen, men alle sier at den må forankres hos forbrukerne, sier adm. direktør Gabriella Dånmark.
Dånmark mener imidlertid at organisasjonen har et godt utgangspunkt.
- Undersøkelser viser at 62 prosent av forbrukerne mener det er viktig å vite hvor maten kommer fra. 82 prosent synes det er positivt med en merkeordning som gjør det lettere å finne produkter med norske råvarer, sier Dånmark, som mener KSL Matmerk har et unikt utgangspunkt for å markedsføre norsk mat. - Vi er en møteplass for økomat, mat med særpreg og konvensjonelt landbruk. Ved at vi har ansvaret for alle tre områder, har vi muligheten til å føre en redelig markedsføring. Vår oppgave blir å fortelle om de ulike varegruppenes fordeler uten å rakke ned på de andre, sier hun.
- Vi har som visjon å bidra til at forbrukerne velger norsk mat når de handler i butikken. Og med norsk mat mener vi mat som kommer fra norske råvarer som også er foredlet i Norge.
Handelen spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å gjøre norsk mat til forbrukernes førstevalg.
- Vi ønsker jo å få varene ut i butikk, og vi er veldig glade for samarbeidet med Coop og Norgesgruppen. Og nå banker Ica på døren og snakker om en samarbeidsavtale, sier Gabriella Dånmark, hvis drøm er en egen hylle med spesialitetmerkede produkter i fullsortimentsbutikkene. En stor hylle, vel å merke.
Sifo-forsker Eivind Jacobsen mener det er smart å skape allianser for å differensiere produktene sine, men advarer mot å bli for store og inkluderende.
- Dette kan ikke være til for alle, og man må finne ut av hvor inkluderende dette skal være. Dersom alle er med, er det ikke mye verdt. Kvalitet må til en viss grad også være eksklusivt, og skal det være eksklusivt, kan ikke alle være med.
