Nyheter
Fairtrade - fra USA
LONDON: Fairtrade skaper ikke inntekter bare for fattige bønder i den tredje verden. Nå produseres det rettferdighetsmerkede produkter til og med i USA. Te med ho-hoi-si-urter skal skaffe et levebrød til urfolk som bor i reservat og har få inntektskilder.
Fairtrade? Vanligvis er det snakk om et produkt i en stor varegruppe, som selges så billig på verdensmarkedet at produsentene sliter med å få betalt godt nok til at de klarer seg. Kaffe, sjokolade og bananer er blant eksemplene.
Derfor høres det litt spesielt ut å selge fairtrade-merkede produkter som stammer fra USA. Men det er akkurat det Wild Anasazi Tea gjør.
- Poenget er å selge te slik at familiene som plukker urtene, kan skaffe seg en inntekt og klare seg selv, sier Noel Sutter. Hun eier Wild Anasazi Tea, som driver teproduksjon i ørkenen sørvest i USA.
Anasazi er navnet på en utdødd indianerstamme i grenselandet mellom Arizona, New Mexico, Utah og Colorado. Nå holder blant andre hopier og navajoer til i reservater i området, og det er fattige urteplukkere her som skal tjene på Wild Anasazi-teen.
HO-HOI-SI
- Folk her blir jo over 100 år gamle. Det skyldes ho-hoi-si, hevder søsteren Shelly Sutter. Ho-hoi-si er en urt som vokser vilt i ørkenen og som har vært hellig for flere stammer. Nå inntar den Europa.
Fairtrade er nemlig ikke bare for den tredje verden, skal vi tro søstrene Shelly, Giselle og Noel, som står bak teproduksjonen. Fattige urfolk i reservatene trenger inntekter, selvtillit og verdighet. Den som kjøper teen, bidrar til dét - dermed har de ingen motforestillinger mot å bruke fairtrade-begrepet.
EMV-SATSING
Konseptet bak Wild Anasazi Tea handler ikke om å bygge opp et høyprofilert merke. Her er det tvert imot snakk om å la kunden utstyre teen med sitt eget merke. Først og fremst er det kaffebarer og andre serveringssteder som har meldt seg som kunder, men Sutter håper også å nå de store dagligvarekjedene. Dessuten tror hun det blir enklere å selge i Europa enn i USA. Europeerne har nemlig sansen for et godt teselskap.
Historien om samarbeidet mellom Sutter-familien og amerikanske urinnvånere går for øvrig nesten 170 år tilbake i tid. Søstrene er etterkommere av pioneren og indianer-agenten John Sutter, som blant annet sto for byggingen som førte til det første gullfunnet og utløste gullrushet i California i 1848.
