Fakta og Kjøttindustriens Fell

Mork mener analysen av utviklingen i total faktorproduktivitet er lite interessant for andre enn statistikere og historikere ettersom den ikke er ført lenger frem enn til 1997. Han overser dermed det sentrale poenget at det er nettopp i et langsiktig perspektiv at produktivitetsutviklingen er interessant. Tallene vil alltid «hoppe» en del fra det ene året til det andre, men små forskjeller i gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst vokser til store produktivitetsforskjeller over tid. Mitt poeng at det er nettopp det som er så skremmende; at næringsmiddelindustrien samlet sett (det er sikkert hederlige unntak!) har vist en så dårlig utvikling over en så lang periode.

Mork påtar seg en vanskelig oppgave. Alle analyser, inkludert BI-analyser om produktivitetsutviklingen, viser det samme: Næringsmiddelsindustrien har hatt en stagnasjon i produktivitetsveksten de siste 20 årene, både sammenlignet med handelen, annen norsk industri og med tilsvarende bedrifter i Sverige. Det er overhodet ikke noe hokus pokus med SSBs tall. SSB måler totalfaktorproduktiviteten, og er vel den institusjonen som har størst kompetanse på dette i dag. SSB har for øvrig publisert produktivitetsanalyser (arbeidsproduktivitet) bla i Økonomiske analyser 2/2001, hvor den negative utviklingen i næringsmiddelindustrien nevnes spesielt. Disse tallene går for øvrig fram til 1999. Det er påfallende at dette har gått Mork hus forbi.

Sammenlignet med varehandelen er forskjellen i produktivitetsvekst slående. Ser vi på dagligvarehandelen isolert, noe som ikke gjøres i SSBs undersøkelser, er det grunn til å tro at kontrasten til næringsmiddelindustrien er enda mer slående. Det er dagens tøffe konkurranse i dagligvarehandelen som holder matprisene på et lavt nivå. I dagligvarehandelen har det foregått en voldsom effektivisering og rasjonalisering de siste 10-15-årene.

Dagligvarehandelen er lenge blitt kritisert fordi den har presset prisene så hardt. Utviklingen viser at det er all grunn til et slikt press mot næringsmiddelindustrien. Vi kan ikke akseptere at Norges nest største industrigren har en stagnasjon i produktivitetsveksten over så lang tid. Hvis næringsmiddelindustrien ikke forserer sine egne rasjonaliseringsplaner og snarest får mer igjen for hver investerte krone, kommer det til å få store negative konsekvenser for hele verdikjeden i matsektoren ? fra bonde til forbruker.

Den svake innenlandske konkurransen, og at både kjøtt- og meieriindustrien har vært gjennomregulert, er trolig hovedårsaken til den negative utviklingen. Politikerne har ikke stimulert til nytenkning innen næringsmiddelindustrien, og det har vært nesten umulig for nye aktører å slippe til. Vi trenger nyetableringer og konkurranse for å få opp produktiviteten. Det har svenskene hatt i langt større grad, og jeg tror dette er hovedforklaringen på forskjellene i de to landene.

HSH vil derfor på det sterkeste gjenta sin oppfordring til næringsmiddelindustrien, kjøttindustrien spesielt: Skjerp dere! Gi oss et bidrag til å gjøre norsk mat mer konkurransedyktig!