Flasker det seg for bryggerien

På oppdrag fra Resirk, har Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) utført en analyse som sammenligner miljøbelastningen ved dagens system med ombruksflasker (gjenfyllingsflasker) i PET med belastningen med et tenkt, alternativt system med engangsflasker (gjenvinningsflasker) i PET. Analysen konkluderer med at systemene vil kunne være relativt likeverdige, dersom forutsetningene som er lagt inn for engangsflaskene oppfylles. Jeg satt selv i referansegruppa for prosjektet.

I etterkant har det gått som jeg fryktet og advarte mot: Bryggeriforeningen (BROM) er så overivrige etter å kutte kostnader og øke profitten at de tar snarveier. De bruker nå denne analysen som om den gir et endelig grunnlag for å kreve at grunnavgiften på engangsflasker fjernes. Det er frekt, på grensen til det uredelige. Analysen fra STØ gir langt fra tilstrekkelig grunnlag for å fjerne avgifter, og dermed bytte ut systemet med ombruksflasker med engangsflasker for drikkevarer. Selv om en LCA-analyse viser at et tenkt system kan bli likeverdig med dagens, kan det være mange andre gode grunner til å opprettholde et system med ombruksflasker ? nettopp med tanke på miljøkonsekvensene av et systemskifte.

Slik vi ser det, viser STØs følsomhetsanalyse at ombruksflaskene fortsatt er miljømessig overlegne, sammenlignet med engangsflasker ? slik systemet er i dag. Det kan også diskuteres om de forutsetningene som er lagt inn for engangsflasker vil kunne oppfylles. Det gjelder forutsetning om tapping i Norge (inkludert norsk energimiks), innblanding av 25% gjenvunnet plast i alle flasker, unntatt for vann (i dag er innblandingen 0 %) og retur på 97% (i fjor var returandelen 70%). For øvrig er analysen solid. Flere funn er svært interessante. Særlig interessant er det at råvareuttaket til produksjon av flasker, gjenvinning av materialet i flaskene og bruk av gjenvunnet materiale i nye flasker, betyr så mye for miljøregnskapet.

Bryggeriforeningen har en overtydelig agenda og kan gjerne få en debatt. Vi er enige om at grunnavgiften må være begrunnet i miljø. Vi er også åpne for å endre vår innstilling dersom vi mener at overgang til engangsflasker er solid miljøfaglig begrunnet. Men inntil det er gjort en helhetlig konsekvensanalyse av et eventuelt bortfall av grunnavgiften, er det ingen grunn til at regjeringa eller Stortinget skal gjøre nye grep på dette området.

En eventuell konsekvensanalyse må se på alle sider av en systemendring. Dersom avgiftene på engangsemballasje faller bort, vil dagens ombrukssystem sannsynligvis forsvinne helt etter kort tid. En slik endring vil også få andre konsekvenser. For eksempel er det ikke stor spåmannskunst å påpeke at vi vil få en betydelig økning i importen av tappet drikkevare på flaske/boks, endringer i forholdet mellom PET (gjenvinnbar/gjenfyllbar), glass og boks (stål/alu), og strukturelle endringer i bryggerinæringa som så i neste omgang vil få store miljøkonsekvenser (forsterket sentralisering, nedlegging av lokale bryggerier og tapperier, mer produksjon i utlandet - som samlet vil gi et helt annet energi/transportregnskap). Kan vi få med oss BROM på en skikkelig konsekvensutredning?

Tro meg: For oss er det bare miljøregnskapet som teller. Det er ikke vår rolle å tenke på bryggerienes marginer, statens mulige provenytap på 420 millioner eller arbeidsplassene. Engangsflasker kan, i aller beste fall, bli like lite miljøbelastende som ombruksflasker. Det er nokså sikkert at et engangssystem ikke blir bedre enn ombruk. Hensynet til miljøet gir altså ikke grunn til å bytte system. Jeg tror neppe det flasker seg for Bryggeriforeningen. Åpenbart spinn slår som regel tilbake. Vi må kunne forvente av alle aktører, til og med Bryggeriforeningen, at de er litt mer edruelige i omgangen sin med forskningsresultater.