Forbedret dagligvare-distribus

Dagligvarehandelen er en transportintensiv bransje og rammes hardt av denne handlingslammelse i det offentlige rom. Men bransjen selv kan vise til store miljøriktige endringer i distribusjonssystemet sitt. Logistikk er en nøkkel til bedriftenes konkurranseevne og til redusert miljøbelastning. De norske dagligvaregrossister arbeider for å kostnadseffektivisere verdikjeden og oppnå miljøgevinster gjennom å samordne distribusjonen av opptil 20 000 varer fra fabrikker til butikker og storhusholdningbedrifter over hele Norge. Det dreier seg om formidling av varer via lagring og transport til cirka 4 200 dagligvarebutikker, 6 000 service- og spesialbutikker samt minst 20 000 storhusholdningsbedrifter.

Gilde tok tidlig i fjor beslutningen om å gå over fra direkte distribusjon til grossistdistribusjon. Landbrukets Ferskvaredistribusjon som koordinerte rettferdig prising av deres transporttjenester, ble nedlagt 1.januar i år. Dette nedlagte system hadde Tines konsummelkmeierier som knutepunkter for distribusjon av Gilde og Priorvarer. Andelen grossistdistribuerte varer til dagligvarebutikker antas å ha økt fra cirka 30 prosent i 1989 til rundt 60 prosent i dag. NCF har sammen med medlemsbedriftene vært pådriver for denne markerte utvikling. Etternølerne er først og fremst innen meieriprodukter og øl, brus og mineralvann. Norge står ikke alene. Icas nye distribusjonsnett i Sverige bygger på at alle varer distribueres via Icas lagre og at direktedistribusjonen forsvinner.

Slik total samordning av dagligvaredistribusjonen gir betydelig færre antall kjørte kilometer per varemengde med resulterende reduserte CO2-utslipp og mindre trafikk. Vi får bedre utnyttelse av lastekapasiteten i trailerne i større biler utstyrt med moderne teknologi basert på mer miljøvennlig drivstoff og lavere

utslipp. Teknologien omfatter ulike temperatursoner tilpasset varegruppenes krav for å sikre trygg mat. Denne forbedring i dagligvaredistribusjonen kan skje fordi det er et marked preget av virksom konkurranse.

Noen utviklingstrekk viser dynamikken ut fra både internasjonal og nasjonal dimensjon. Forbrukersamvirket Coop Norden omorganiseres og blir et rendyrket innkjøpsselskap - altså langt på vei tilbake til utgangspunktet. Nå står de foran forhandlinger om fordeling av eierandelene. Royal Ahold erklærer seg rede til å overta eller samarbeide med en større dansk dagligvarekjede. Det er vedvarende press mot nye eierkonstellasjoner i nordisk dagligvarehandel. I kjøttindustrien noterer vi en bevegelse i retning av mer nordisk samarbeid. HK Scan blir opprettet med årsomsetning rundt 20 milliarder kroner og 11 000 ansatte, etter vedtak om fusjon mellom landbrukssamvirkets Swedish Meats og finske HK Ruokatalo. De etterfølger svensk - danske Arlas meierisuksess.

Etter en mediedebatt fremholder Ica i Sverige at de skal bli mykere i forhandlingene med dagligvareindustrien men vil også fremover være tøffe mot multinasjonale selskaper. I Norge varsler Rema 1000 barskere prisforhandlinger. Innkjøpsdirektør Martin Klafstad sier friskt til Handelsbladet FK at «Vi skal ha den laveste innkjøpsprisen». De frister med omsetningsvekst, ombygde butikker og større plass til nylanseringer. I de hittil over 70 omprofilerte Rema - butikker med sterkere ferskvareprofil kommer kundene rett inn i et velorganisert frukt - og grønt torg som er flyttet fra tidligere innerst i butikken. De andre grupperingene arbeider like aktivt med å bedre tilbudet til forbrukerne.