Nyheter

Forbrukermakt

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

I Venstre snakker vi ofte om økt hverdagsmakt som en av de viktigste utfordringene i tiden som kommer. Vi snakker om et systemskifte der vi ønsker å gi hver enkelt mer makt over utformingen av sin egen hverdag og mulighet til å ta egne valg for å leve det gode liv. Mer makt til forbrukerne er i aller høyeste grad med hverdagsmakt. Derfor vil vi styrke forbrukernes rettigheter. Altfor ofte blir produsentenes interesser viktigere enn forbrukernes. Det har i stor grad vært det gjeldene innenfor landbruks- og matsektoren, men også innenfor mange andre områder. Det vil vi endre.

Derfor har landbruksdepartementet initiert etableringen av sju matpolitiske forbrukerpaneler. Forbrukerrådet har fått oppdraget med å lede prosjektet som skal vare i tre år. Det skal være slike paneler i følgende fylker: Troms, Nord-Trøndelag, Hordaland, Oppland, Oslo/Akershus, Telemark og Vest- Agder. Det vil være 7 personar i hvert panel.

Om jeg skal forsøke å gjøre mine mål mer konkret, så ønsker jeg meg flere butikker som tilbyr et større mangfold av matvarer, der varene har alle opplysninger og den kvaliteten vi ønsker oss. Hvor maten er produsert, hvem som har produsert den, om produksjonen har vært miljøvennlig og hygienisk og om dyrene har hatt det godt. Og ikke minst en garanti om at disse opplysningene er riktige.

Jeg ønsker at forbrukernes interesser skal styrkes - gjennom merkeordninger, gjennom et større mangfold av produkter og en bedre kvalitetskontroll. Som et ledd i å få til dette har jeg varslet at vi må gjøre noe med landbrukssamvirkenes tilnærmede monopol på videreforedling av landbruksprodukter. For å gi rom for lokal merkebygging og mangfold. Målene for vårt arbeid er en mer forbrukerrettet matpolitikk, økt tillit til myndighetens arbeid på mat- og forbrukerområdet og mer bevisste forbrukere.

Noen husker kanskje et oppslag i VG sist sommer der jeg ba bøndene være litt mer frimodige og stå fram med navn og telefonnummer slik at forbrukerne kunne ta kontakt dersom det var noe de lurte på om produktene eller produksjonen. Mange bønder protesterte umiddelbart selvfølgelig, uten å tenke over at det jeg foreslo ikke er noe annet enn en utvidet videreføring av den gamle torghandelen. Der hvor bønder og forbrukere møtte hverandre ansikt til ansikt og forbrukerne visste hvor maten var produsert og hvor tilbakemeldinger og spørsmål kunne rettes. Vi har i all for lang tid tillat en utvikling som handler å anonymisere bønder og produsenter bak store merker som Gilde og Tine. Og vi har ikke gjort nok for å stimulere konkurransen til disse. Slik vil ikke framtidens politikk være, og ingen bør ønske det heller. Alle tjener på mer informasjon om produksjon og opprinnelse. Alle tjener på økt konkurranse og et større mangfold. Vi får mer bevisste forbrukere og stoltere og bedre bønder og produsenter.

Powered by Labrador CMS