Forbrukerne vinner ? importpr

Kjeden har utvidet sitt butikknett i mange europeiske land kraftig over en lang periode selv i tider med svakere økonomi i disse landene og i markeder preget av sterk konkurranse. Lidl har bygget opp sitt butikkimperium basert på en meget lav mediaprofil. De besvarer stort sett heller ikke Norge spørsmål fra journalister som angår forretningspolitikken deres (kanskje ikke noen dårlig idé når man ser hva som kan bli resultatet av mediaoppmerksomhet her i landet).

Men ved å følge med bl.a. i Lidls annonsering etter personell, bilder av butikkene de tenker å bygge opp og enkelte norske og andre journalisters årvåkne informasjonsinnsamling, er det likevel mulig å danne seg et bilde av hvordan denne nye konkurrent på det norske marked tenker. Lidl har åpenbart en stor prisfordel utfra europeiske innkjøpsbetingelser av dagligvarer som er egne merkevarer de kan importere direkte til Norge uten fordyrende mellomledd. Dette må selvsagt møtes av norske konkurrenter i forkant av at Lidl åpner butikker her.

Det forutsetter en gjennomgang av de internasjonale merkevareprodusenters prissetting på de av deres dagligvarer som selges i Norge. Fremtidig prissetting på slike varer vil måtte ta hensyn til at også dagens grupper i norsk dagligvarehandel må kunne kjøpe de aktuelle internasjonale matmerker på konkurransedyktige betingelser.

Det nylige, veldokumenterte og meget medieomtalte initiativ fra NorgesGruppen for å få til billigere import og distribusjon av slike varer, er å ligge i forkant av den utvikling som vil måtte komme. Initiativet er en helt naturlig og nødvendig følge av den nye konkurransesituasjonen som er oppstått. Dette føyer seg inn i bildet av den virksomme konkurranse mellom gruppene i dagligvarehandelen vår. De møter utfordringer i stedet for å sitte med hendene i fanget.

Det er ikke nødvendig å se langt inn i glasskulen for å forberede seg til en slik utvikling. Strukturendring og kostnadseffektivisering på importsiden for dagligvarer som er internasjonale merkevarer, fremskyndes av Lidls inntreden i markedet. Det vil føre til lavere priser til forbruker. Dessuten vil forbrukerne få bredere sortiment å velge i siden Lidl også kommer til å ta med seg mange egne merkevarer fra produsenter som i dag ikke er representert med varer i Norge.

Under denne synsvinkel er det mer enn forbausende at deler av dagligvareleverandørene og deres organisasjon reagerer så sterkt mot at saken tas opp. De er i alle fall sikkert enige i at saksinnholdet i seg selv er relevant og høyst modent for diskusjon. Ellers kunne man nesten frykte at det skorter på oppfattelsen av hvordan konkurransesituasjonen er i norsk dagligvarebransje.

I dag er det virksom konkurranse mellom de 4 grupperingene i norsk dagligvarehandel, noe Konkurransetilsynet som fagmyndighet er klar på. Fagmyndigheten mener også at utviklingen av paraplykjeder synes å ha bidratt til mer konkurranse som er kommet forbrukeren til gode i form av lavere priser. Lavprisbutikkenes sterke gjennomslagskraft i dagligvaremarkedet i Norge kan tyde på at mange forbrukere legger mer vekt på lave priser enn bredt sortiment i valg av dagligvarebutikk. Flere av grupperingene har butikkonsepter som prioriterer kvalitet og mangfold fremfor kun lave priser, har tilsynet hevdet.

Videre har tilsynet pekt på at konsentrasjonen er høyere på produsentleddet enn på detaljistleddet for mange produkter som hører inn under dagligvaresektoren, noe som bl.a. skyldes organiseringen av jordbrukssektoren i Norge og betydningen av industriens merkevarer.

Dagligvarehandelen er en næring som i 90-årene har gått foran i å effektivisere norsk økonomi gjennom sterk produktivitetsvekst. Distribusjons- og butikkostnadene er betydelig redusert. Bildet ligner på Wal-Marts rolle i USAs økonomi. En ny markedstilpasning på internasjonale merkevarers pris innen dagligvarehandelen presser seg frem utfra den nye konkurransesituasjonen. Vinneren er forbrukeren.