Fortsatt kostnadskutt i Coop

I disse dager starter forhandlingene om å kjøpe hjem Coop Norge, det norske datterselskapet til det havarerte Coop Norden-konsernet. Så vil kooperatørene avgjøre om kjedekonseptene, distribusjonen og Coop-industrien fortsatt skal ligge i aksjeselskapet Coop Norge, eller flyttes over til Coop NKL.

Uansett ligger det an til nedbemanning og rasjonalisering etter hva Handelsbladet FK erfarer. Det er derfor en noe spent stemning i Coop Norge om dagen, og ikke alle er like begeistret over det nye eierskapet.

- Uavhengig av hvordan virksomheten i Coop Norge organiseres, blir det fortsatt kostnadskutt både der og hos samvirkelagene. Men det er for tidlig å være konkret på hva vi kommer til å gjøre, sier adm. direktør Nils Steigedal i Coop NKL. I forbindelse med Nordenhavariet går han inn som ny styreleder i Coop Norge.

De norske kooperatørene setter sin lit til fortsatt konkurransekraft fra innkjøp som fremdeles skal være nordiske, både for dagligvarer og nonfood.

SAMVIRKELAGENE

Imens kjemper 152 samvirkelag om å få sin del av dagligvaremarkedet. 2006-salget ble på 31,8 milliarder kroner, ifølge foreløpige tall som Handelsbladet FK har fått tilgang til. Det er en vekst på 1,2 milliarder fra året før, men samvirkelagene klarer ikke å overføre alt til resultatvekst. Bruttofortjenesten er på 20,2 prosent (året før 20,1 prosent) og lønnskostnadene utgjør nå 11,9 prosent av omsetningen. Det er på samme nivå som året før.

Resultatet på 859 millioner kroner før skatt er 2,7 prosent av omsetningen. Det er noe svakere enn i 2005 da resultatgraden var tre prosent. Også på driften er resultatet noe svakere, med 2,3 prosent mot 2,7 prosent året før. I fjor fikk samvirkelagene et samlet driftsoverskudd på 732 millioner kroner. Mange samvirkelag har også en betydelig bedring av resultatene.

- Det er god drift i mange samvirkelag. Det er vekst og gode resultater fra en rekke lag, og de foreløpige tallene viser at vi klarer å holde lønnskostnadene på samme nivå. Målet vårt er et resultatnivå på tre prosent i alle samvirkelag, sier Nils Steigedal til Handelsbladet FK.

FUSJONER

Den nye Coop-sjefen har solid erfaring fra samvirkelags-Norge fra ulike stillinger i kooperasjonen. Som tidligere leder av Samvirkeskolen har han også vært med på å utdanne mange av dagens Coop-ledere. Det gode kjennskapet til organisasjonen kommer godt med når arbeidet med fusjoner, strukturer og fortsatte kostnadskutt tar ny fart.

Det er nå 152 samvirkelag rundt om i landet, og målet er 20 store regionallag med milliardmuskler. I forrige ukes Handelsbladet FK flagget Trondos-sjef Torbjørn Skei ønsket om enda større og færre enheter. Coop-sjefen er ikke uvillig, men vil ikke si det høyt.

- Vi må stadig vekk tilpasse oss til markedet og konkurransen, sier Nils Steigedal diplomatisk.

Samvirkelagene utbetalte i fjor 462 millioner kroner i utbytte til sine forbrukereiere, og ytterligere 88 millioner kroner er rabattfordeler hos samarbeidspartnere. Samtidig kjører Coop en omfattende reklamekampanje i store riksaviser der det blir fokusert på eierform og utbytte.

- Vår egenart med utbytte kommer til å bli viktig fremover i konkurransen om kundene. Men alt forutsetter at butikkene våre er minst like gode som konkurrentene våre.