Nyheter
Full kamp mot opplysningsskont
PROTEINKAMPEN: Kampen mellom kjøtt og fisk tilspisser seg. Fiskerinæringen og helseorganisasjonene blåser til felles kamp mot opplysningskontorene for landbruksprodukter, og får støtte helt til topps i Norgesgruppen. - Slutt å snakke med to tunger, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Norges Diabetesforbund.
Regjeringen vil ha kundene dine til å spise mer sjømat, samtidig som Opplysningskontoret for kjøtt får ti ganger så mye til å markedsføre kjøtt som det Eksportutvalget for fisk bruker til å markedsføre fisk innenlands.
Tigangen til kjøtt
- Det er sikkert fint å sende fisk til hele verden, men vi er nødt til å sende mye mer inn i Norge, sier Bjørnar Allgot. Han er generalsekretær i Norges Diabetesforbund, men snakker på vegne av alle de fem helseorganisasjonene i Kostforum.
Det var Kostforum, som også består av LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen og Landsforeningen for kosthold og helse, som presset på for å få Nøkkelhullet innført som ernæringsmerke i Norge. Etter å ha lykkes der, blåser de til kamp mot landbruks-markedsføringen.
- Opplysningskontoret for kjøtt får 71 millioner kroner i året, Opplysningskontoret for meieriprodukter 21 millioner og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt 18,8 millioner. Opplysningskontoret for frukt og grønnaker får 8,6 millioner. Det er akkurat omvendt av sånn vi ønsker at det skal være. Og fiskerinæringen er på bånn. Eksportutvalget for fisk bruker omtrent 7,5 millioner kroner innenlands, sier Allgot.
Støtte fra Leiro
Han får mektig støtte fra handelen. Sverre Leiro oppfordrer Eksportutvalget for fisk til å bruke flere markedsføringskroner hjemme i Norge. - Det burde for øvrig ikke hete «Eksportutvalget», mener konsernsjefen i Norgesgruppen.
- Jeg håper at vi skal bidra til å øke forbruket av fisk. Men det er utrolig at det brukes så lite til å markedsføre fisk og så mye til kjøtt, sier han.
Ole-Eirik Lerøy, konsernsjef i Lerøy Lerøy Seafood Group og styreleder i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) fastslår at fiskerinæringen har en viktig jobb å gjøre innenlands for å få frem fersk fisk i konkurransen mot frossenfisk, pizza, kylling og kjøttkaker.
- Politiske myndigheter har et ansvar for å stimulere til bedre kosthold for befolkningen, sier han.
- Vi ser en dreining i etterspørselen til fisk fra andre proteinkilder verden over. Sjømat foretrekkes på grunn av smak, ernæringsmessige hensyn, helse og faktisk også av kosmetiske årsaker, sier Ole-Eirik Lerøy.
For Bendit-svingende
Bjørnar Allgot innrømmer at det finnes lyspunkter. For eksempel har Cola-svingen på Ullevaal stadion skiftet navn til Bendit-svingen.
- Men vi ser en kraftig økning i det norske kjøttforbruket som følge av at markedsføringen er veldig god. Vi må endre på tiltakene. Vi må spise mer fisk og sjømat, sier han.
- Det må være samsvar mellom rådene og tiltakene som myndighetene iverksetter. Det er dét som er problemet. Slutt å snakke med to tunger! Vi må gjøre de sunne valgene enkle og lett tilgjengelige, sier Bjørnar Allgot.
Fiskesprell
Fiskeriminister Helga Pedersen er enig i at hjemmemarkedet er viktig for norsk sjømat. - Regjeringen er helt enig i at vi må styrke og befeste sjømatens rolle i det norske kostholdet, sier hun. Pedersen trekker frem Fiskesprell-prosjektet, som skal få barn til å spise mer fisk. - Barn liker fisk såfremt vi voksne ikke forteller dem noe annet, sier hun.
