Genmodifisert mat ? trussel el

Teknologien åpner for store muligheter innenfor matvareproduksjon, og rammebetingelsene må derfor utformes slik at utviklingen kan foregå på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte uten fare for menneskers og dyrs helse og naturgrunnlaget. Potensialet for anvendelse av bioteknologiske metoder er antagelig uendelig. Det er derfor helt nødvendig å stadig øke kunnskapsnivået. Forskning, debatt, åpenhet og informasjon er avgjørende for å utforme en god politikk. Det er nettopp arrangert en stor internasjonal konferanse om genmodifisert mat her i Oslo. Jeg vil gjerne benytte anledningen i denne spalten til å viderebringe noen av de momentene som var oppe her.

Utviklingen internasjonalt er at stadig flere land åpner for bruk av genmodifiserte næringsmidler. Det innebærer at flere arealer tilsåes med genmodifiserte planter globalt. I løpet av de tre siste årene har det totale arealet med genmodifiserte organismer økt fra ca 11 til ca 44.2 millioner ha. Utviklingen kan tyde på at vitenskapen og jordbruket opplever potensielle og reelle fordeler med bruk av genmodifiserte organismer.Mange spør seg hvorfor myndighetene og det internasjonale samfunnet skal bruke ressurser på å regulere disse produktene som produsentene opplever som nyttige, når andre produkter som er i salg har store og helt åpenbare helse- og miljøskadelige effekter. Som forbrukere har vi gjennom merkesystemet en mulighet til å velge om vi vil kjøpe genmodifisert mat eller ikke. Matvareprodusentene vil innrette seg etter forbrukerens ønsker. Mange forbrukere spesielt i Europa, men også i økende grad i andre verdensdeler er skeptiske til genmodifisert mat og forbrukerorganisasjoner krever merking. Bekymringen er bl.a. knyttet til uvisshet om virkningene på miljø og helse som for eksempel om slike produkter kan ha endret næringsinnhold, inneholde toksiner eller allergener eller mulige ukjente negative langtidsvirkninger. Det er derfor et sentralt mål for myndighetene å sikre at maten som tilbys forbrukerne er trygg å spise. Og ikke bare at den faktisk er trygg, men at den også oppleves som trygg.

I Norge har vi utviklet en restriktiv regulering av genmodifiserte organismer og produkter, og både vårt nasjonale regelverk og EU?s regelverk har utviklet seg i skjerpende retning de siste årene. I vårt regelverk er «føre vár-prinsippet» tillagt stor vekt. Næringsmiddelregelverket har godkjenningskrav til næringsmidler som er fremstilt på grunnlag av, men som ikke inneholder genmodifiserte organismer. Eksempler på slike næringsmidler er tomatpuré, frosne grønnsaker, hermetisert mais, cornflakes, soyaolje, egg, kjøtt, fiskefilet, melk som stammer fra genmodifiserte organismer.I tillegg til godkjenning, skal genmodifisert mat merkes. Basis for merkekravene er at forbrukerne skal ha en mulighet til å foreta kvalifiserte valg ut fra egne preferanser. Pr i dag er det ingen genmodifiserte næringsmidler godkjent i Norge. Det er også innført et totalt forbud mot alt genmodifisert fôr og mot næringsmidler som ved hjelp av genmodifisering inneholder gener som koder for antibiotikaresistens.

Et annet viktig resultat av genteknologien er imidlertid at noen produsenter av genmodifiserte organismer får et sterkere eierskap til de nye plantene som fremstilles, blant annet gjennom patenter. Eierskap og rettigheter til bruk fører til at produsenter av genmodifiserte avlinger forplikter seg i dag til kontinuerlig innkjøp av såfrø som nyttes på stadig større arealer i verden. Et relevant spørsmål kan derfor være: hvem eier rettighetene til genene som gir GMOene nye og verdifulle egenskaper som produktutvikleren igjen vil beskytte?

Det er viktig å ta hensyn til at situasjonen er en annen i mange utviklingsland hvor mange millioner mennesker sulter og lider av underernæring og hvor bruk av genteknologi kan forbedre matvaresituasjonen radikalt.