Gir reklame-nei en femdobling av papirbruket?

I en artikkel i Handelsbladet nr. 33 kommer det fram nokså oppsiktsvekkende påstander om konsekvensene av foreslåtte endringer i reservasjonsordningen mot uadressert postkassereklame. Bakgrunnen er at markedsføringsloven, som regulerer utdeling av uadressert reklame, er under revisjon. Grønn Hverdag, Forbrukerombudet og Naturvernforbundet kjemper for en speilvendt reservasjonsordning, der bare de som aktivt sier «ja takk» skal kunne motta reklame i postkassa. Stadig flere kommuner sier seg enige med oss i at en speilvending av ordningen er det mest hensiktsmessige.

Jeg vil her svare på noen av påstandene som fremsettes i artikkelen.

1. «En speilvending av reservasjonsprinsippet vil føre til at mer av reklamen flyttes over til innstikk i avisene». For det første blir det galt å bruke ett hull i regelverket (ingen reservasjonsrett mot avisinnstikk) for å legitimere et annet (at forbrukere aktivt må reservere seg mot et produkt de aldri har bedt om). For det andre mangler påstanden dokumentasjon. Uadressert reklame er en bredere kanal enn avisene, som kun når ut til et synkende antall abonnenter og løssalgskjøpere. Innstikkvolumet vil neppe øke ved en speilvending av reservasjonsprinsippet, fordi forbrukere er irriterte på reklameinnstikkene, og fordi papiravisene neppe tør å øke innstikkvolumet av frykt for å miste enda flere lesere. I tillegg velger vi selv aktivt om vi vil kjøpe avisene. Når det gjelder uadressert reklame må vi si nei til noe vi aldri har bedt om.

2. «Uadressert reklame er viktig markedsføringskanal for det lokale næringslivet». For det første: Den største andelen av uadressert reklame er fra store, tunge aktører som landsdekkende elektronikkjeder og eiendomsmeglere - ikke fra smått og lokalt næringsliv. For det andre: En speilvending av reservasjonsprinsippet vil kunne innebære en mer målrettet markedsføring, fordi man kan gå ut fra at de som aktivt gir beskjed om at de ønsker reklamen (undersøkelser tyder på at cirka 25 prosent vil sette opp en «ja takk»-lapp på postkassa ved en speilvending), i stor grad vil lese den.

Virksomheter må til enhver tid tilpasse seg en virkelighet i forandring, basert på ønsker og krav fra samfunnet og kundene. Noen ganger forsvinner en viktig del av inntektsgrunnlaget - omstillinger er en del av hverdagen i norsk organisasjons- og næringsliv.

Grønn Hverdag vil berømme de mange norske kommunepolitikere som ønsker å ta hensyn til hva folk flest ønsker, framfor å la seg presse av Posten og næringslivet. I Grønn Hverdags nettkampanje Neitakk.no har nesten 50 000 nordmenn skrevet under på at de ønsker en speilvending av dagens reklamelovgivning, slik vi foreslår. Vi mottar mange henvendelser fra folk som er frustrert over dagens ordning, og det den medfører av forsøpling og unødvendig papirbruk. Dette er virkelig en sak som irriterer og engasjerer det norske folk.