Nyheter

Godkjent som ekte nordmann

Gabriella Dånmark skulle bli svensk bonde, men endte som offentlig godkjent innvandrernordmann.

Publisert Sist oppdatert

Gabriella Cecilia Nilsdotter Dånmark er kjent som en offensiv superbyråkrat med stor gjennomføringsevne. Det har hun vist både i EU-forhandlinger, i forskningsmiljøene, i departementet, i matindustriens interesseorganisasjoner og som leder av KSL Matmerk. Men det startet på gården hjemme Sverige.

Gabriella Dånmark er bonde-datteren som elsket å kjøre traktor og få møkk under neglene. – Det var morsomt å jobbe hjemme på gården. Jeg elsket å jobbe ute, kjøre traktor og stelle dyra. Men min far var ikke glad for engasjementet. Han syntes ikke damer skulle ha så mye møkk under neglene, sier Gabriella Dånmark. Faren synes derfor det var en god idé at datteren valgte en høyere landbruksutdanning, og ikke en praktisk utdanning. – Det har jeg selv vært veldig fornøyd med, også. Jeg gikk på det svenske landbruksuniversitetet i Uppsala. Der lærte jeg mye økonomi, pluss biologifag. Det var veldig allsidig, sier Dånmark.

Fant kjærligheten

Den første jobben hennes etter studiene var i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, der hun gjorde om skatteregnskap til driftsregnskap. Så startet hun karrieren i Landbruks- og matdepartementet, og da jobbet hun først med tilskuddsordninger.

– Visste du at du skulle bli byråkrat?

– Nei, jeg hadde gården der hjemme jeg kunne ta over. Jeg skulle bli bonde. Hvis noen hadde spurt meg som 18-åring om å flytte til Norge, hadde jeg trodd det var en vits, sier Dånmark. I Norge havnet hun ved en tilfeldighet, også kalt kjærligheten. Hun og mannen Arild møttes på et nordisk seminar for landbruksstudenter. Han studerte på Ås, og Gabriella var den av dem som var ferdig med studiene først. Derfor begynte hun å jobbe i Norge.

– Jeg trivdes så godt her, og etter hvert tok jeg et nytt veivalg, sier Dånmark. For å kunne jobbe som embetsmann under EU-forhandlingene tidlig på 90-tallet måtte hun nemlig være norsk statsborger. Og ikke bare det, hun måtte ha vært norsk statsborger i mer enn ti år. – Det er kanskje det mest spennende som har skjedd meg. Jeg er en offentlig godkjent innvandrernordmann! Det finnes en egen stortingsinnstilling om meg, den har jeg hengende på veggen, forteller Gabriella Dånmark.

– ?

– Grunnloven tillater ikke utlendinger å være embetsmenn, det er strenge saker. Og skulle jeg bli embetsmann, hadde jeg ikke tid til å vente i ti år. Derfor måtte Stortinget korte botiden med naturaliseringsbevis og eget vedtak, forteller hun.

Hun angrer ikke på at hun ble nordmann. – Jeg har vært kjempeheldig som har fått jobbe med så mye mat og landbruk, og angrer ikke på det.

Tung bakgrunn

Gabriella Dånmark har jobbet mye med nasjonale og internasjonale forhandlinger i departementet og var ansvarlig for landbruket i medlemskapsforhandlingene med EU på 90-tallet. Hun var også med å forhandle frem EØS-avtalen. CV-en inkluderer også markedsdirektørstilling ved Matforsk og adm. dir i NHO Mat og Bio (tidligere Kiff). – Jeg har masse små erfaringer som bygger opp til en helhet. Det er ingen skam å starte i det små. Jeg liker å ta ansvar, men har vært lite karrierebevisst, sier hun.

Alvorlig sykdom har gitt henne noen fysiske begrensninger som gjør at hun er tvunget til å ta det mer med ro. Hun har sagt fra seg direktørjobben i KSL Matmerk og jobber nå som spesialrådgiver i 80 prosent stilling.

– Det å være så syk har gjort meg flinkere til å sette pris på dagen her og nå. Jeg er blitt mer tolerant og ser oppgaver og livet i et større perspektiv. Jeg er mer takknemmelig over å få lov til å jobbe, for lysten til å jobbe har ikke forsvunnet, sier Dånmark.

– Det er utrolig viktig å holde seg igang. Å gå hjemme er veien til sykdom for sånne som meg, konkluderer hun.

Powered by Labrador CMS