Nyheter
Grensehandel, statsbudsjett og
I Verdens Gang fikk vi nylig vite at kjøpmennene Trond Lykke og Stein Erik Hagen mener det er riktig at Fremskrittspartiet kommer i regjering. Noe av motivet er at det vil føre til en ansvarliggjøring av partiet.
FrP har i likhet med SV kunnet love penger til alle gode formål uten å tenke på at det hele skal finansieres på en ansvarlig måte. Ansvarliggjøring må være en riktig tanke. Et parti som samler 30% oppslutning av det norske folk, verken kan eller bør ignoreres eller marginaliseres.
Grensehandelen har vært et økende problem for norsk dagligvarehandel i mange år. Vi har lenge diskutert hvordan utviklingen kunne bremses eller helst reverseres. Det eneste konkrete som er gjort er innføringen av lavere matmoms. Det er selvfølgelig ikke nok når andre avgifter står stille eller økes. Dessuten har presse og politikere aktivt drevet reklame for Sverige som handleland i en årrekke.Det er mange tegn på at vi har gitt opp å gjøre noe med problemet og aksepterer det som en konsekvens av oljeøkonomien. Det er lite å hente for norsk dagligvarebransje i neste års statsbudsjett. Regjeringen foreslår ingen tiltak for å stanse grensehandelen. Snarere tvert imot. Regjeringen ønsker å øke avgiftene på øl, brus, tobakk, sjokolade, drikkevareemballasje og drivstoff. Kg-kvoten på kjøtt vil man også øke.
Regjeringen får imidlertid begeistret støtte fra handelsstanden i Strømstad og andre svenske grensekjøpmenn. FK kunne nylig sitere kjøpmann Fred Olsson på Ica i Charlottenberg: «slik det norske budsjettforslaget ser ut, kan vi regne med en økning på 10-20 prosent,» sier han. Hans kollega Thore Malmquist i Maxi Mat på Svinesund er enig.
Statsministeren sier på norsk side at det er umoralsk å redusere uhjelpsbudsjettet for å få råd til å senke alkoholavgiftene slik FrP vil. Dette argumentet gjør seg godt overfor Bondeviks kritikere i KrF som mener han er for pragmatisk overfor høyresidens argumenter. Men Bondevik vet at det ikke er noen sammenheng her, oljepenger kan godt pøses ut i u-land uten at det forverrer inflasjon eller realøkonomisk balanse her hjemme.Metanolsaken har skapt et helt nytt utgangspunkt, både politisk og moralsk, for alkoholpolitikk og avgifter. Smuglingen som, i likhet med grensehandelen, er resultat av høye avgifter, er ikke lenger bare et spørsmål om statsinntekter og alkoholforbruk. Det går bokstavelig på livet løs.
Fremskrittspartiet annonserer i tradisjonell stil at man vil legge fram en grensehandelspakke, med krav om avgiftskutt på blant annet alkohol og biler. Partiet hevder at alkoholavgiftene ikke fungerer, siden forbruket øker tross et avgiftsnivå som er blant Europas høyeste. Grensehandelspakken blir partiets fremste innspill når budsjettforhandlingene kommer i gang om kort tid.FrPs argumentasjon er ikke ny, men situasjonen er ny, og mye tyder på at partiet nå kan få gjennomslag for en del av sine krav. Det er av mange grunner viktigere enn før å få gjort noe med alkoholavgiftene og FrP står sterkere og behovet for ansvarliggjøring av partiet er større enn tidligere. Det betyr at det også må få gjennomslag.
