Nyheter
Grensehandelen øker igjen
Etter den voldsomme økningen i 1998, 1999 og 2000, trodde vi at grensehandelen i Sverige ville flate ut. Ifjor økte den med 12 prosent til tross for at matmomsen ble halvert 1. juli, og økningen fortsetter.
Grensehandelen i Strømstad-regionen har økt med 28 prosent årets fire første måneder sammenlignet med samme tid ifjor, ifølge beregninger foretatt av Nordea og HSH. Den store økningen hittil i år skyldes nok først og fremst importforbudet på kjøtt i mars ifjor. I «normale» måneder ligger økningen likevel på mellom 10 og 15 prosent. Tallene inkluderer kun kontantsalg i Strømstad-regionen, ikke kredittkort.
Årsakene til at nordmenn fortsatt strømmer over grensen er først og fremst store avgiftsforskjeller på alkohol og tobakk og store prisforskjeller på kjøtt og ost. Mineralvann på boks ser også ut til å være en populær vare i Strømstad. På toppen av det hele kommer den høye kronekursen. Den norske kronen står rekordsterkt i forhold til svenske kroner og euro.
HSH har anslått at nivået på grensehandelen i Sverige i 2001 var på 7,5 milliarder kroner, og vi regner med en økning på rundt 15 prosent i år, på bakgrunn av utviklingen hittil i år. Tall fra Systembolaget og Vin og brennevinsimportørenes forening (VBF) viser at det er alkoholvarer som øker mest. Også tobakkvarer øker. HSH vil forøvrig om kort tid se nærmere på utviklingen når det gjelder grensehandel med tobakkvarer.
Vi tar høyde for at det kan komme flere svenske og danske avgiftsreduksjoner på alkohol, slik svenske og danske myndigheter har varslet. I Sverige og Danmark vil man gradvis få fri innførsel av øl, vin og brennevin fra andre EU-land frem mot 2004. Mens danskene tilpasser seg tysk prisnivå, tilpasser svenskene seg dansk nivå. Domino-effekten er i ferd med å ramme Norge med full tyngde.
Avgiftsreduksjonene på alkohol i inneværende år synes ikke å monne stort i forhold til grensehandelen. Vi bør som minimum halvere avgiftsforskjellene i forhold til Sverige. De store avgiftsforskjellene på alkohol- og tobakksvarer kan komme til å koste oss dyrt i form av grensehandel, smugling og tapte inntekter til staten. Svenske og danske myndigheter har beregnet at de vil tape på å ikke redusere avgiftene de nærmeste årene. Vi etterlyser beregninger fra Finansdepartementet.
Til grunn for den norske særavgiftspolitikken ligger den etablerte sannhet at lavere pris og større tilgjengelighet fører til større forbruk. Nye eventuelle beregninger av konsekvensene av avgiftsreduksjoner i Norge bør ta hensyn til at store deler av den norske befolkning bor i kort avstand til Sverige og Danmark. Man bør også se på konsekvensene av opphevelsen av ølmonopolet i flere norske kommuner. Flere steder har opphevelsen faktisk ikke ført til økt salg. Og til slutt: Man bør se på smugling og den kriminelle aktivitet dette fører med seg.
