Nyheter
Grønt lys for rødt lys
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
N o r s k e forbrukere vil ha symbolmerking av matvarer, skriver Forbrukerportalen. To av tre vil ha en eller annen form for gradering, som skiller mellom forskjellige grader av sunnhet, fremfor en enkel logo som bare merker den sunne maten, viser en Sifo-undersøkelse. Dermed er det duket for splid mellom forbrukerne og bransjen. Dagligvareleverandørene ønsker ikke en ordning der de er nødt til å merke sine egne produkter som usunne.
I n t e r n a s j o n a l t finnes det en rekke ordninger - fra det opprinnelig svenske nøkkelhullet som også er i bruk i Norge, til amerikanske og britiske trafikklys og mengde-oversikter. Felles for dem er at når det er innført en ordning der det gis anledning til å merke det som er sunt, så er det enkelt å få med seg alle aktørene - både forbrukere, handel, industri og myndigheter. Når ordningen innebærer at alt skal merkes, og følgelig at noe kommer til å bli merket som usunt på ett eller flere områder, er det myndighetene eller handelen som tar initiativet, og som presser industrien.
E n e l l e r a n n e n form for symbolmerking vil det nok bli. Helsedepartementet er opptatt av å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunt; enten det er snakk om fett, sukker, salt eller kalorier. Forbrukerne sier at de ønsker seg merking, og både handel og industri arbeider for å behage kundene sine på dette området. Dermed er spørsmålet bare hva slags merking. En merking etter nøkkelhullprinsippet, med anledning til å bruke et positivt symbol på de sunneste produktene, er mulig å gjennomføre enkelt og raskt. En merking med for eksempel trafikklys, vil ta tid og ikke bli særlig positivt mottatt blant produsentene. Sagt på en annen måte: Ja-merking er enkelt, fy-merking er vanskelig.
P å d e n a n n e n side er ja-merkingen mindre fleksibel. Kostholdsråd endrer seg, og ny forskning om ett eller annet som er sunt eller usunt, dukker opp omtrent daglig. Det er vanskelig å holde tritt med utviklingen. Dessuten er det vanskelig å finne frem til klare kriterier: Er for eksempel all salami uaktuell å ja-merke, eller skal det være mulig å merke lettsalami selv om den inneholder mer fett enn kokt skinke? I så henseende er en enkel innholdsmerking, med eller uten prosentangivelse i forhold til anbefalt daglig inntak, enklere å administrere. Problemet er at den er vanskeligere for forbrukerne å forholde seg til. Dermed er det trafikklysene eller annen gradering som ligger best an foreløpig. Hvis forbrukerne og myndighetene er enige, trenger industrien god organisering og gode argumenter for å få gjennomslag for bare ja-merking, og ingen fy-merking.
