Hanssens prispoliti smuldrer b

Ikke nok med at den reduserte matmoms motbalanseres av tjenestemoms. Regjeringen har nylig godtatt et landbruksoppgjør som innebærer en gjennomsnittlig prisøkning fra 1. november på om lag 2% ved at målprisene øker så mye i gjennomsnitt.

Matprisene stiger ikke bare med 2% på slutten av året som følge av jordbruksoppgjøret. Forleden sto å lese i Nationen at Felleskjøpene, Prior og Tine taper sammen med Norsk Kjøtt hundrevis av millioner kroner i inntekter. I Aftenposten ble en hel side 21. mai viet til at «Kjøttindustrien tjener ikke penger ? landbruksindustrien føler seg skviset av landbruksministeren og mener han setter urealistiske mål for matprisene». Ut fra dette, er det liten tvil om at den landbruksbaserte matindustrien vil legge inn ytterligere prisøkninger ganske snart. En 30% økning i prisene på kunstgjødsel fra 1. juli i år vil også påvirke matprisene i oppadgående retning.

For noen få dager siden kunne vi lese i Nationen at landbruksministeren hevder det er «fortsatt min analyse at det er kjedene som stikker av med pengene». Denne såkalte analysen førte til at Kristelig Folkeparti i Stortingets spørretime sa «Vi har lenge hørt om Hanssens prispoliti, men når vil det skje noe?» 18. mai var det stort oppslag i VG om at hovedkonklusjonene i marginstudien er at dagligvarekjedene ikke har økt sine fortjenestemarginer vesentlig de siste årene.

Derimot utpekes leddene mellom bonde og forbruker ? d.v.s. skjære- og foredlingsbedriftene ? som den «skyldige» part. Et viktig poeng i artikkelen er at landbruksministeren trekker tilbake anklager mot Rimi-Hagen & co. Det er rosverdig å gjøre forsøk på å finne sammenhengene i verdikjeden, men en «hopp og sprett»-politikk av denne typen skal man likevel lete lenge etter.

Det er bare virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden som kan sikre et realistisk matprisnivå. I dagligvarehandelen er det slik konkurranse. Konklusjonene fra den nevnte marginundersøkelsen ikke er derfor ikke overraskende. Utgangspunktet i årene fremover må være å påvirke til et bredere og enda bedre varesortiment og forbrukervennlige priser gjennom konkurranseretting også i landbruket.

I den forbindelse er det et svært dårlig signal fra siste jordbruksoppgjør at det settes begrensninger på bøndenes muligheter til å kostnadseffektivisere ved at flere enn to - tre gårdsbruk driver sammen, eksempelvis ved å sette kuene i felles fjøs for å ha felles melkeproduksjon. Dette er nok et knefall fra Ap-regjeringens side i en valgkampperiode for å unngå konflikt med en korttenkende landbruksnæring.

Preget av denne politiske overordnede målsetting om å holde seg ved makten, er tydeligvis også Konkurransetilsynet som er under instruksmyndighet fra departementet. Dette tilsynet skulle ha vært aktivt for å sikre konkurranse i hele matkjeden, men har i stedet tydeligvis lagt seg flat for mistenkeliggjøring av det bidrag dagligvare handelsgrupperingene yter i markedet.

Konkurransetilsynet har eksempelvis nektet å utlevere dokumenter som inneholder registreringer benyttet i en prisundersøkelse på dagligvarer i regi av Konkurransetilsynet og SIFO offentliggjort i siste del av 2000. Inspirert av dette har VG, den suverent mest leste norske dagsavisen, etablert en prissammenligning som lider av samme svakhet som SIFO-undersøkelsen, nemlig at vareutvalget er alt for begrenset og spesielt.