Håp for Coop Norden?

Krisen i Coop Norden er større enn noen gang etter representantskapsmøtet i Coop NKL sist uke. Opprinnelig var styreleder Lisbeth Bull Huseby sterk og klar: I talen sin til representantskapsmøtet sa hun rett ut at det var enighet i styret om «tilbakekjøp av Coop Norge». Det vil i tilfelle si et Coop Norden uten Norge, eller eventuelt et selskap som ender opp som et rent innkjøpssamarbeid. Senere har Bull Huseby moderert seg, mens den danske kollegaen hennes, Ebbe Lundgaard, avfeier det hele som rykter og påstår at det skyldes valgkamp om lederjobben i Coop NKL. Men tillitskrisen består, uansett hva som sies offentlig.

Det er ikke vanskelig å forstå misnøyen i det norske Coopsystemet. Mens norske butikker og kjeder går bra og tjener penger, er resultatene heller triste spesielt i Sverige. Det hjelper selvsagt ikke på motivasjonen at konsernet har brukt millioner på fallskjermer til ledere som ikke klarte jobbene sine. Coop Norden har valgt feil personer til å gjøre jobbene i konsernet. Frem til i vår var selskapet ledet av en konsernsjef som gikk av etter dyp uenighet med styret, ikke mange årene etter at han sluttet like brått i den samme jobben i Ica. Begge gangene ble det kulturkollisjon mellom eierne og en Svante Nilsson som, ifølge de samme eierne, ikke lyttet til dem og var opptatt av helt andre ting enn kremmerskap og god drift. Han gikk i tospann med en styreformann som også hadde et dårlig utgangspunkt: Fortid som dansk kulturminister, sparket av partilederen sin, valgt etter en dramatisk valgkamp i det danske samvirket, utskjelt etter at det ble avslørt at toppene i organisasjonen hadde bedre rabatter enn medlemmer flest - og nettopp presset av egne medlemmer til å kutte formannslønnen med 20 prosent.

Den gangen Coop Norden ble stiftet, var det bare en mesterlig landsmøtetale av den daværende norske sjefen, Svein E. Skorstad, som reddet fusjonen. Så små var marginene. Nå er det samme Skorstad som får jobben med å berge stumpene i det kriserammede konsernet. Siden han både er en dyktig leder og en mann som må ta en stor del av ansvaret for at det i det hele tatt finnes et Coop Norden, er ikke det mer enn rett og rimelig. Men skal han få det til, må han få hele konsernet til å oppfatte at det er den norske måten å drive på, som har gitt de beste resultatene hittil - og samtidig klare å beholde norske Coop (også kjent som «inntektssiden») i konsernet. Den jobben er vi slett ikke sikre på om han klarer.