Nyheter
Harselerer med kjedemakten
Kjedemakten og deler av matindustrien får skikkelig gjennomgå i en tosiders kronikk fra humoristen og samfunnsdebattanten Dagfinn Nordbø og tegneren Morten Mørland i VGs søndagsavis.
Det er under vignetten «Mener på søndagene» at Nordbø tar et knusende opprør mot kjedemakten og norsk matkultur.
«Tre familier i Norge har skaffet seg milliardformuer på å selge oss elendige dagligvarer. Er det ok?» spør duoen i innledningen og du behøver ikke vente lenge på svaret.
«I dag kan brorparten av folket ikke lage mat i det hele tatt, Det er en av norsk matkulturs største utfordringer. En liten elite er god på kjøkkenet og bevisste på ernæring, men den store hop av 22-åringer som flytter for seg selv er dessverre ikke det. Hvorfor skal de være det? Grandisen er på tilbud og kjøttbollene ligger ferdig i lavprisbutikken. De inneholder skadelig palmeolje, men det blåser alle i, inntil siste rest av regnskapet er hugget ned, og vi alle får pusteproblemer.
Sausen kjøper vi også ferdig. Det selges hvert år 60 millioner sauseposer i landet, og i tillegg kommer de som bare skal varmes opp.
Vi har altså en jobb å gjøre.»
«Ikke det eneste sted i verden har jeg sett en så lite variert butikkflora som her i landet. Men jeg må innrømme at jeg ikke har vært i Nord-Korea», heter det i kronikken.
Årsaken er ifølge Nordbø at de søkkrike matbaronene bare gir folket det de vil ha, uten å utvikle en matkultur med mangfold og ferskvaredisker i butikkene.
«Fra bassengkanten i luksusvillaen sier de at de bare gir folket det de vil ha. Men det kan like gjerne være omvendt. Et markedsføringsbudsjett kan også kalles et budsjett for hjernevask, og her snakker vi om reklamemilliarder. De blir ikke brukt dersom de ikke virker, og det gjør de.
Det voldsomme fokuset på pris hjernevasker folk til å tro at det er eneste som betyr noe. Kjedenes annonser inneholder sjelden noe om varenes kvalitet, smak, opprinnelse eller anvendelser. Det handler utelukkende om pris.
Den massive markedsføringen lærer kundene at det bare er pris som betyr noe, og her snakker vi om folk som klarer å selge en pose kålrabistappepulver for 32 kroner. Det er ikke billig, men veldig, veldig dyrt, men et sted må jo kostnadene komme fra også.
Lavpriskongene skylder på bøndene, selvsagt. Bøndene har jo skylden for alt».
Nordbø gir følgende råd som unge forbrukere kan ta med seg videre på kjøkkenveien: «Men du kan si til din sønn at jaså, du er en fattig student? Da kjøper du ikke den pulverposen. Da kjøper du heller den kålrabien for syv kroner, så koker du den og moser den med litt smør og melk. Jeg garanterer at han aldri kjøper en pose kålrabistappe igjen. Vi har faktisk et ansvar for at unge mennesker ikke kan lage mat. En del av ansvaret er å lære dem opp til at matindustrien lurer oss hvis de slipper unna med det. Ikke bare på pris, men også på innhold.»
Det er ikke første gang at Nordbø/Mørland er innom dagligvarebransjen i sin søndagsspalte, og som vanlig er det en snertende blanding av alvor, humor og ironi. Morten Mørland har illustrert kronikken med en tegning av et par som spiser en tilsynelatende kjedelig middag sammen, og der hun sier til sin bordkavaler: «Det er min mors oppskrift. 1 pulverpose, 8 dl vann og 5 minutter i microen».
