Hele verdens genressurser til

26. februar 2008 var hele verdens øyne rettet mot et lite hull i .ellet på Svalbard. Svalbard Globale frøhvelv er Norges viktigste bidrag til å bevare verdens genetiske mangfold for matplanter.

Det gjør folk i mange andre deler av verden. Nettopp det tror jeg er en hovedårsak til at den offentlige interessen rundt åpningen av frøhvelvet var så overveldende. Nettopp derfor - og selvsagt fordi nobelprisvinner Wangari Mathai var til stede - tror jeg Nation TV i Kenya lot et TV-team blåfryse seg gjennom tre dager under åpningen av frølageret i slutten av februar.

Nettopp temperaturen gjør Svalbard spesielt skikket. Permafrosten oppunder Nordpolen gjør dette til et svært egnet sikkerhetslager for plantefrø fra de 1 400 genbankene som finnes rundt i verden. Disse genbankene skal i utgangspunktet være en sikkerhet for at vi ikke mister nyttige gener til framtidig produksjon av matplanter. Erfaringene har imidlertid vist at vi dessverre trenger en ekstrasikkerhet for sikkerheten. Vi har hatt tilfeller av uvær som har ødelagt hele genbanker og frøene som er lagret der. Klima er en utfordring. Vi må innse at det også kan være snakk om menneskeskapte ødeleggelser - både reine overleggshandlinger og handlinger gjort grunnet tankeløshet eller manglende kunnskap.

Det er bred faglig enighet om at tilgang på mangfold og genetisk variasjon i planter er avgjørende i en framtid med store klimautfordringer. Diversitet er kanskje den mest verdifulle naturressurs vi har.

Klimaendringene vil kreve nye sorter som kan takle endringer i dyrkingsvilkårene. Disse egenskapene må utvikles fra det genmaterialet som finnes i dag. Sorter av viktige kulturvekster som tåler tørkestress, endringer i vekstsesong og temperatur, eller økt press av sykdommer og insekter, vil være viktig for matsikkerhet for en økende befolkning.

Dette mangfoldet bevares og sikres best gjennom praktisk bruk. Det virkelige arbeidet med å velge ut, ta vare på og forbedre det genetiske mangfoldet for kulturplanter, har gjennom årtusener funnet sted ute på åkrene. Slik må det fortsatt være. Åpningen av frøhvelvet avslutter ikke disse anstrengelsene. Den norske regjeringen er fullstendig klar over bidragene fra bønder verden over. Og nå er tiden inne for å betale litt tilbake.

Det er opprettet et internasjonalt fond for å stimulere til bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser hos den enkelte bonde, særlig i utviklingsland. Fra neste år vil Norge bidra med en sum tilsvarende 0,1 prosent av verdien av såfrø omsatt i Norge. Vi tror dette er den mest direkte måten å øke utviklingslandenes evne til å forbedre, bevare og utnytte kulturplantene på egne åkre - og slik sørge for mat til sine familier.

Vi har også utfordret de mest industrialiserte landene til å delta med tilsvarende beløp. Får vi positiv respons fra alle, kan fondet få tilført minst 20 millioner dollar hvert år.

Jeg er stolt over det Norge har fått til på Svalbard i samarbeid med FAO og Global Crop Diversity Trust. Jeg er sikker på at dette er ett av initiativene som kommer til å bli mest verdsatt av kommende generasjoner. Enda bedre blir det hele, hvis vi får til en skikkelig kraftfull utvikling av nye sorter - også i ulandene.