Nyheter
Historisk ja til butikk-øl
Ingen vil ha ølforbud i butikkene. I ti forbudskommuner sier forbrukerne klart fra. For første gang i historien er det ikke flertall for ølmonopol i en eneste norsk kommune.
Handelens Ølsalgsråd har fått Synovate MMI til å undersøke holdningene i de ti kommunene som fremdeles forbyr ølsalg i dagligvarebutikkene. Svarene spenner fra 69 prosent for butikkøl mot 25 i
Vefsn, til 45-45 og dødt løp i Hareid. Men ingen steder har ølmonopolet flertall.
ALLE I SAMME RETNING
- I løpet av mine 12 år i ølsalgsrådet har 110 kommuner gått fra monopol til øl i butikk. Ingen har gått andre veien, sier Eivind Myklebust.
Kjøpmannskonsulenten reiser rundt i landet og holder kurs for handelen, og er ytterst restriktiv. - De butikkene som ikke klarer å holde styr på reglene, får ikke hjelp hos oss, understreker han.
Når handelen ønsker øl i butikk, er det ifølge Myklebust ikke av økonomiske grunner. - Påslaget på øl er svært lite. Det er fordi butikken ønsker å selge det kunden vil ha. Det er ikke en kjøpmann som ønsker at mennesker skal drikke mer, men de ønsker å selge produktet, sier han.
HISTORISK
Selv om kommunestyrene ikke alltid følger folkeflertallet, har det alltid vært kommuner der velgerne har ønsket ølmonopol. Sist var det Fauske som hadde folkeavstemning for halvannet år siden. 54,5 prosent sa nei til øl i butikkene.
- Nå sier 51 prosent ja og 45 prosent nei i Fauske, forteller Eivind Myklebust.
Enda klarere er tallene i Førde, Ulstein, Vefsn, Vågan, Bø i Vesterålen, Lyngdal, Kautokeino og Sogndal. Norges siste butikkølskeptikere finnes på Sunnmøre. I Hareid kommune sier 45 prosent ja til monopol, 45 prosent nei, mens de siste 10 prosentene ikke har bestemt seg.
- Innen 1. juli 2008 skal alle kommunene behandle ølsalget på nytt, understreker Myklebust. Han peker på at monopol gir seg de forskjelligste utslag: - I Sogndal må kommunen subsidiere ølmonopolet fordi det går med underskudd. I Førde tar kundene en pils for idrettslaget, sier han.
