Honning og spedbarnsbotulisme

Jeg viser til innlegg i FK nr. 30/99 av Arnulf Moe, Honningcentralen.

Det kan meget vel tenkes at grunnlaget for å advarselsmerke honning er tvilsomt, slik Arnulf Moe, Honningcentralen, påpeker i sin artikkel. Foreløpig har det heller ikke kommet noen forskrift fra SNT. Vi vil gjerne understreke at forskjellen på advarselsmerking og kostholdsråd må ansees å være betydelig.

Arnulf Moe påpeker helt riktig at tre av fire tilfeller i 1998/99 var forårsaket av vår honning «ELDORADO», som er av argentinsk opprinnelse. Dette har vært kraftig fokusert både i presse, radio og TV, og jeg tar det som en selvfølge at dette er kjent i bransjen.

Moe unngår å nevne at det fjerde tilfellet ble lokalisert til importhonning innkjøpt i Sverige. Så langt er to norske barn og to barn med innvandrerbakgrunn blitt syke.Han forsøker forøvrig å gjøre en sak av at honningen ikke er merket med opprinnelsesland; Unil har dispensasjon, gitt av SNT, fra dette kravet. Noe av kompleksiteten omkring dette spørsmålet kommer klart frem i det siste tilfellet i Norge, hvor Veterinærinstituttet måtte teste innholdet i én mistenkt emballasje tre ganger før man kunne konstatere innhold av Clostridium botulinum.

Hvordan Arnulf Moe kan kalle min argumentasjon for lettvint, er en uttalelse som får står for hans regning. Mitt hovedargument er ? og blir: «Alle som omsetter et produkt som kan medføre helsefare på grunn av mulige iboende egenskaper ved produktet, bør delta i informasjonen til sluttbruker på en slik måte at risikoen reduseres til et absolutt minimum».

Det står enhver fritt å være uenig med meg. Jeg forstår artikkelen dithen at herr Moe med en viss grad av sikkerhet, og med basis i tidligere undersøkelser, heller til den oppfatning at norsk honning ikke er, eller har vært belastet med C. botulinum. Eksempelet ovenfor burde kunne helle kaldt vann i blodet på noen og hver ? tre tester på mindre enn 500 g honning for å finne sporer. Det blir som å lete etter nåla i den berømte høystakken ? eller honningspannet.

Når Forbrukerrådet nylig har konstatert at flere kommunale helsestasjoner fortsatt er lite orientert om spedbarnsbotulisme, etter fire alvorlige tilfeller i løpet av kort tid, maner dette til ettertanke. Og det kaller på utradisjonelle løsninger som et supplement til en informasjonskanal som tilsynelatende ikke fungerer slik det burde kunne forventes. Som en tilleggsopplysning kan jeg nevne at Unil A/L har sendt grundig, skriftlig, objektiv informasjon til alle landets helsestasjoner, jordmødre og fødselsklinikker. Og vi vet at Folkehelsa har informert muslimske miljøer og landets kommuneleger.

Inntil SNT kommer med et pålegg om merking, står det selvfølgelig enhver fritt å merke, eller la det være. Selv naturprodukter er utsatt for naturens luner, og siden jord og vann er kilder for kontaminasjon av C. botulinum vil vi gjøre en spansk honningleverandørs ord til våre, da vi spurte ham om hvordan forretningene gikk:Honey is a very, very difficult business; the bloody bees fly all over the place!Han hadde kanskje mer rett enn han egentlig var klar over!

Etter mitt syn er SNTs utkast til forskrift som pålegger merking av honning et godt tiltak for å forhindre flere sykdomstilfeller blant spedbarn.

Steinar BjerkeDirektør Unil A/L