Nyheter
Horfor krangle om brukt bølgep
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Handelsbladet FK har nettopp avsluttet en artikkelserie som har forsøkt å belyse uenigheten mellom dagligvarehandelen og bølgepapprodusentene om innsamling, miljøvederlag og verdi på brukt bølgepapp. Jeg er litt usikker på om jeg er blitt mye klokere, men det trenger ikke å være Handelsbladet FK eller intervjuobjektene sin feil. Debattantene har i første rekke vært DMF, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Norsk Resy, materialselskapet for innsamling av brunt papir.
La oss først slå fast det alle er enige om, innsamling og bruk av brukt bølgepapp til ny produksjon har vært særdeles vellykket i Norge. Glomma Papp startet opp med dette allerede i 1930-årene, strukturerte opp innsamlingen gjennom Norsk Resy før myndigheten varslet innføring av miljøavgifter på emballasje på midten av 1990 årene. Innsamlingen ligger i dag på nitti prosent langt mange og , over myndighetenes krav og rundt fire prosent går til deponi. Det skal det for øvrig bli slutt på fra 2009. Hvorfor har dette vært så vellykket? Jo, dette produktet har en markedsverdi, ikke bare i Norge, men i et internasjonalt marked.
H v o r f o r krever da Resy inn en vederlagsavgift på 9 øre per kilo som brukerne
ender av emballasje må betale og som
som høyere pris på produktene. Halvparten av vederlagsinntektene brukes til transportstøtte, den andre halvparten til innkrevingsarbeide og informasjon. Transportstøtten går i hovedsak til Nord-Norge og deler av Vestlandet. Med andre ord, et rent utjevningstilskudd som medvirker til at ordningen skal fungere i hele landet.
Vil dette kunne fortsette? Spørsmålet er berettiget, vi ser andre eksempler på at transportstøtten oppheves. Hva da med Norsk Resy og organiseringen av innsamlingen?
Slik markedet er for brukt bølgepapp i dag, er det ikke usannsynlig at dette vil kunne fungere uten Resy, vederlagsavgift og transportstøtte. Over 50 prosent av pappen oppstår i handelen, og ingen er dyktigere enn dem til å selge til en god pris.
Slik er det i dag og kanskje vil det bli slik i overskuelig framtid. Norsk Resy definerer seg selv som en beredskapsorganisasjon, eid av hele verdikjeden. La det bli slik også framover, Resy må ta hensyn til hele verdikjeden og bidra til at innsamlingen skjer til lavest mulige priser. Det har de lykkes med så langt og jeg tror at det vil de også kunne gjøre framover med en viktig forutsetning, alle interesser må være likeverdige eiere i Norsk Resy.
