Nyheter
Hva er lokalt?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
P å G r ü n e W o c h e la matminister Terje Riis-Johansen frem målsettingen om at 20 prosent av matomsetningen i butikkene bør være norske matspesialiteter. Sverre Leiro går for det samme målet i Norgesgruppen, og vil nå det innen 2020. Det høres helt uoppnåelig ut, når vi vet at Norgesgruppen i 2007 solgte Spesialitet-merkede og beskyttede produkter for 85 millioner kroner netto. Når målet er rundt det 100-dobbelte, virker det fullstendig urealistisk. Men det er der Leiro og Riis-Johansen kommer opp med et knep som gjør at det kan være mulig likevel. Det handler bare om å ta med flere produkter under lokalmat-definisjonen.
I f ø l g e Leiro- og Riis-Johansen-måten å regne på, har Norgesgruppen allerede nå et lokalmatsalg på seks til åtte prosent av omsetningen. Omtrent alt brødet som selges, er lokalt. Det samme er mye av kjøttet. Legg så til at melk fra nærmeste meieri også oppfattes som et regionalt produkt - selv om man er nødt til å lese de diskrete kodene på toppen av kartongen for å kunne se forskjell på melk fra Agder og melk fra Nord-Norge - så viser det seg at måloppnåelsen handler like mye om å regne riktig som om å selge riktig. Rent distribusjonsmessig er disse produktene lokale. Men ikke i forbrukernes øyne. Forbrukere flest kjøper Tine-melk eller Q-melk, og oppfatter den ikke som et spesielt lokalt produkt.
S v e r r e L e ir o peker på at økte transportkostnader og ny oppmerksomhet rundt miljøspørsmål vil gjøre lokalprodusert mat mer attraktiv. Det har han rett i. Men det spørs hvor store utslagene blir. Det er ingen automatikk i at lokalt alltid er mest miljøvennlig. Et annet poeng som han peker på, er økende internasjonale råvarepriser. Det har han også rett i, selv om Leiro og innkjøperne hans ikke er særlig glade i det argumentet i andre sammenhenger (når de møter industrien til prisforhandlinger, for eksempel). Dyrere mat internasjonalt kan gjøre norsk mat mer konkurransedyktig på pris. Men det er også sannsynlig at dyrere mat vil gjøre forbrukerne mer opptatt av pris, og dermed mindre tilbøyelige til å kjøpe lokalprodusert kvalitetsmat med en spennende historie. Summen av dette er at det blir mer lokalprodusert mat i butikkene i årene som kommer. Men om det skal opp i 20 prosent, så må det til endinger i mentaliteten hos både kjedene og forbrukerne.
