Hvor går veien videre for nors

Det er begrenset hvor mye mer næringsmiddelindustrien kan effektivisere innenfor dagens rammer, og dermed er det ingen annen veg enn å ta seg bedre betalt, sier han. I lederartikkelen i samme nummer tegner bladet et bilde av økende prisforskjeller mellom Norge og våre naboland, og spør hvor lenge forbrukerne er villige til å godta en slik utvikling. De lufter tanken om vi bør nedsette en matkommisjon.

Jeg er usikker på om en slik kommisjon vil være hensiktsmessig all den tid forbruker- og landbrukspolitikken hele tiden står høyt på Regjeringens og Stortingets dagsorden. Jeg tror også de fleste grupperinger og interesser har rimelig anledning til å gi sitt besyv med. Pris- og kostnadsutviklingen er selvfølgelig viktig, og følges kontinuerlig. ? Bl.a. gjennom det månedlige dokumentasjonsopplegget for priser på produsent-, engros- og forbrukernivå som er etablert. Men det kan være på sin plass å nyansere bildet en del. Norge er på alle områder et høykostland, også i forhold til våre nærmeste naboer. En gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge er vesentlig høyere enn i Sverige. Prisbildet er også mer nyansert enn det ofte framstilles. For et par uker siden ble det for eksempel meldt om grensehandel som går den andre vegen, der svenskene reiser til Meråker for å kjøpe koteletter og oksefilet.

Det er likevel helt klart at norsk landbruk aldri vil være i stand til å konkurrere fullt ut på pris i europeisk sammenheng. Sammen med kostnadsnivået vil klima og topografi alltid gi oss et handicap i forhold til de fleste andre land. Det er mitt inntrykk at et flertall av norske forbrukere aksepterer at maten er noe dyrere her hjemme, innenfor visse grenser. Undersøkelser viser ganske bred støtte til den landbrukspolitikken som føres, og som i form av levende bygder og kulturlandskap også gir oss verdier utover rein matforsyning.

En undersøkelse gjort av ACNielsen i fjor høst ga som resultat at 7 av 10 var fornøyd med utvalget i butikkene, mens halvparten sa seg fornøyd med prisene. Norske forbrukere har i gjennomsnitt tre butikker de handler i. Det vanlige er å veksle mellom lavprisbutikker og supermarkeder. Forbrukerne ønsker altså begge typer dagligvareforretninger. Mange handler i lavprisbutikker på hverdager, mens de velger en fullsortimentbutikk for helgehandelen.

Jeg tror både matprodusentene og omsetningsleddene i Norge har et unyttet potensiale i dette sistnevnte markedssegmentet. En annen undersøkelse, fra Markeds og Mediainstituttet, viser at mens nordmenn bruker 15 minutter på en handletur, er gjennomsnittet i Europa 40 minutter. I andre land opplever vi langt oftere at forretningene har sine egne kokker som lager mat i butikken. Jeg har selv nettopp vært en tur i Berlin og innom det store mat-varehuset Ka De We (Kaufhaus Des Westens) som oppleves som en mellomting mellom matbutikk og restaurant. I alle avdelinger er det her anledning til å få gode smaksprøver, eller hele måltid for den som ønsker det.

Jeg tror det er et økende marked for en tilsvarende utvikling her hos oss, ? selvfølgelig tilpasset våre tradisjoner og forhold. Handelsbladet FK trekker i nr. 2 i år fram ett eksempel: Sjur Gran på Revetal nord for Tønsberg ble av bladet kåret til Årets kjøpmann i 2001. Han driver godt selv om han ikke ligger spesielt sentralt til. Gjennom knallhard satsing på service og fullsortiment klarer han å trekke kunder fra et stort område. Etablering av Rema 1000 i nærheten har ikke påvirket hans omsetning i nevneverdig grad. Han legger også vekt på at forretningen som møteplass. Det er såpass romslig at det er god plass for kundene til å slå av en prat mellom hyllene.

Coop Mega på Røros kan være et annet eksempel. De har etablert en egen avdeling med lokalprodusert mat der de tilbyr mer enn 50 produkter. Dette har slått godt an. Selv om de lokale produktene må konkurrere om plass og pris med standardutvalget i butikken, er de med på å øke totalkomsetningen. Svært mange forbrukere, lokale og turister, kommer med forespørsler og henvendelser etter de lokale produktene, som er med på å skape et positivt image og bidrag til butikken.

Jeg tror en økende del av forbruket og etterspørselen framover vil rette seg mot opplevelser i form av reising, kultur og det gode måltid. Jeg håper og tror at folk vil kreve mer kvalitet og større sortiment i dagligvarebutikkene. Det er borgeren som er sjefen, og jeg vil oppfordre folk til å bruke forbrukermakta si til å etterspørre et bredere utbud, mer lokale og særpregede produkter i butikkene. Jeg vil også oppfordre dagligvarebransjen selv til å bidra til en slik utvikling. Det er en vekselsvirkning her der tilbudet også medvirker til å oppdra kunden. Jeg tror framtida ligger vel så mye i den velassorterte og spennende dagligvarebutikken som i lågpriskjedene.