Ikke bare et blaff

Avgiftspolitikken slik den er utformet i Norge bidrar til både å vri og hemme konkurransekraften til hele den norske verdikjeden for mat. Mange arbeidsplasser med tilhørende verdiskaping går tapt som følge av at næringsmiddelindustrien hvert år må betale årlig rundt 18 milliarder kroner i særavgifter. De norske særavgiftene har vokst frem i løpet av de siste 80 årene. Begrunnelsen for de ulike avgiftene har vært høyst forskjellig og ofte situasjonsbestemt.

Nå setter regjeringen ned et utvalg som skal levere sin innstiling til sommerferien. For oss som næring blir det viktig å gi innspill som grunnlag for å vurdere hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å (i) skaffe staten inntekter på en best mulig måte, og (ii) korrigere for eksterne kostnader. Kanskje er vårt viktigste innspill å be om at et godt kunnskapsgrunnlag i forhold til vurderingene. Alt for mange avgiftsdiskusjoner har et for lavt kunnskapsgrunnlag ikke minst i forhold til å beskrive eksterne kostnader og avgiftenes reelle innvirkning på disse. Videre skal utvalget vurdere hvordan særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft. Både utforming og nivå på avgiftene skal vurderes. Her må det være en forutsetning at konkurranseforhold får avgjørende betydning. Vi kan ikke leve med at avgiftssystemet skal påvirke konkurransen i markedet for mat og drikke fremover, uten at dette har en klar kunnskapsbasert hensikt. Videre forventer vi at utvalget vurderer de signaler som kommer om nye avgifter eksempelvis innen ernæring. Folk blir neppe slankere av avgifter.

Særavgiftene hemmer innovasjon. Næringsmiddelindustrien har brukt betydelige beløp for å utvikle nye produkter med mindre sukker. I regjeringens opplegg til statsbudsjett for 2007 blir alle alkoholfrie drikker med kunstig søtstoff eller sukker avgiftsbelagt. Dette innebærer virksomhetene ikke har incentiver til å redusere sukkermengden eller endre til andre og sunnere typer søtning. Videre vil svært søte drikker, for eksempel eplejuice, være unntatt avgift.

Mandatet fra regjeringen presiserer at utvalget skal peke på forslag til endringer i særavgiftene som kan bidra til at målene oppfylles i større grad. Forslagene skal skje innenfor en provenynøytral ramme.

Utvalget skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, herunder provenyvirkninger, næringsvirkninger og fordelingsvirkninger og virkninger på helse og miljø. Utvalget skal legge vekt på at forslagene er administrativt håndterbare både for staten og næringslivet. For oss som næring er det selvsagt næringsvirkningene som står i sentrum. Med dette som utgangspunkt mener vi avgiftssystemet bør utformes etter følgende prinsipper:

. Det norske avgiftssystem og -nivå må ta utgangspunkt i EU.

. Det bør brukes brede og generelle grunnlag og lave satser fremfor høye satser på få eller smale grunnlag.

. Særavgifter skal ha klar og konkret begrunnet målsetting utover fiskale hensyn.

. Avgifter og gebyrer som har som formål å finansiere tjenester, skal prises ut i fra kostnadsdekning av den konkrete tjenesten.

. Begrunnelse og virkning av avgiften må være kunnskapsbasert.

NBL arbeider for at Norge skal være et foretrukket land å etablere næringsmiddelindustri, og vi er opptatt av at den etablerte industrien finner det riktig å bli værende her. Utvalget vil ha betydelige utfordringer, men vil kunne bidra til at vi får en mer slitesterk avgiftspolitikk som er forenlig med økte investeringer i Norge. Samtidig tror vi at en omlegging av avgiftssystemet vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for industrien. Begrunnelsene for avgiftene må være klare og kunnskapsbaserte. Virkningene må stå i forhold til de ulemper avgiften påfører industri og forbruker. Helse, miljø og sikkerhet bør være de bærende begrunnelsene for det norske systemet. Dersom hensikten er rent fiskal bør dette skje gjennom brede, nøytrale avgifter, for eksempel gjennom merverdiavgiften.

Kruttrøyken fra nyttårsrakettene og nyttårsforsettene er allerede historie. Vi vil arbeide aktivt for at gjennomgangen av det norske avgiftssystemet i 2007 ikke blir et lysblaff på en vintermørk norsk himmel.