Nyheter

Ikke behov for matkastelov

Det kommer ikke noe forslag til en norsk matkastelov med det første. En utredning slår fast at dagligvarekjedene allerede gjør mye, og at en lov kan virke mot sin hensikt.

are@dagligvarehandelen.no are@dagligvarehandelen.no

Publisert 25.10.2017 - 07:05 Sist oppdatert 03.11.2017 - 10:57

Landbruks- og matdepartementet har utredet behovet for en matkastelov på oppdrag fra Stortinget, og konkluderer med at behovet ikke er til stede.

Det var i oktober i fjor at Kristelig folkeparti fremmet et forslag om å utrede en matkastelov. KrF var inspirert av matkasteloven som ble innført i Frankrike tidligere samme år, som forbyr dagligvarebutikker å kaste spselig mat. I stedet skal slike matvarer fortrinnsvis gis bort til trengende gjennom veldedige organiasjoner. Bransjen selv har hele tiden argumentert for frivillige ordninger, og kan blant mye annet vise til at det var den som tok initiativet til Matsentralen, som nå finnes på flere steder i landet.

I Landbruks- og matdepartementet utredning slås det fast at arbeidet med å forebygge og redusere matsvinn har hatt positive effekter, og matsvinnet har blitt redusert med 12 prosent i perioden frå 2010 til 2015.

Det viktigste argumentet for at det ikke er behov for en matkastelov nå, er ifølge utrederne at bransjeavtalen mellom myndighetene og matbransjen må få tid til å virke. Avtalen ble signert så sent som i juni 2017, og man vet derfor ennå ikke om den kommer til å føre til reduksjon av matsvinnet så mye som ønskelig. Ifølge utredningen er det imidlertid mye som taler for at en bransjeavtale vil være effektiv for å oppnå målet og at det på nåværende tidspunkt derfor ikke er nødvendig å innføre en matkastelov.

I utredningen heter det videre at «det er en tydelig vilje i matbransjen til å redusere matsvinnet. Bransjeavtalen innebærer et vidt samarbeid mellom partene i hele verdikjeden for mat. Det blir vurdert at en slik helhetlig tilnærming vil være effektivt for å redusere det totale matsvinnet. En matkastelov rettet mot matindustrien og dagligvarehandelen vil bare omfatte cirka 1/3 av matsvinnet, mens forbrukerne, som ikke vil være omfattet av en slik lov, står for de øvrige 2/3 av matsvinnet. Derfor er det viktigere å satse på det pågående arbeidet mot matsvinn som favner hele verdikjeden, inkludert forbrukerne, fremfor å fokusere på den delen av verdikjeden som står for den minste delen av matsvinnet gjennom en matkastelov».

Landbruks- og matdepartementet påpeker også at dersom det settes inn lovpålegg overfor deler av verdikjeden, løper man den risiko at det kan forskyve matsvinn forover eller bakover i verdikjeden.

nyheter