Nyheter
Importavgifter av landbruksvar
Regelverket som gjelder import av landbruksvarer, er så komplisert at det kan være vanskelig å gjøre alt korrekt i forholdet til de offentlige etater. Systemet er nemlig slik at det er Statens Landbruksforvaltning som fastsetter tollsatsene, mens det er tollvesenet som er ansvarlig for oppkreving og kontroll.
Vanligvis, på andre områder enn for landbruksvarer, vil importør kunne finne det riktige varenummeret som produktet skal tarifferes under, enten ved hjelp av speditør eller ved å skaffe seg et skriftlig vedtak på produktet fra tollvesenet. Finner man det riktige varenummeret, vil mye av arbeidet være gjort. Tvinn-systemet, tollvesenets databaserte fortollingssystem, vil automatisk ilegge de korrekte importavgifter på bakgrunn av deklarert beløp.
Slik er det dessverre ikke med import av matvarer! Det kan koste importøren dyrt å stole på at speditør utfører jobben med å finne et varenummer og deretter lene seg tilbake og betale fakturaen til speditør og tollvesenet for så å tro at alt er i skjønneste orden!
Tollvesenets system vil i et slikt tilfelle automatisk foreta en fortolling med den høyeste tollsatsen. Årsaken til dette er at det for landbruksvarer ikke er tollvesenet som fastsetter tollsatsen, men Statens Landbruksforvaltning! Tolltariffen, som inneholder oversikt over alle varer med et varenummer på 8 siffer, har for forlandbruksvarer satt en maksimumstollsats i sitt system. For å unngå denne maksimumssatsen, må importøren selv søke Statens Landbruksforvaltning om fastsettelse av en tollsats på produktet, en såkalt råvaretollsats. Denne tildelte tollsatsen må deretter speditøren manuelt legge inn i tvinn-systemet for at importøren skal få deklarere landbruksproduktet til en lavere tollsats enn den automatiske skyhøye tollsatsen. Som eksempel kan nevnes nudler, som har en automatisk tollsats i tvinn på kr 27,43 i toll pr netto kg. Hvis man søker Statens Landbruksforvaltning om råvaretollsats, vil man komme unna med en råvaretoll på kr 2,20 pr kg nettovekt hvis produktet har opprinnelse i EU/EØS land eller i såkalte GSP-land, dvs land som er definert som utviklingsland. Hvis produktet har opprinnelse utenfor disse områdene, vil man også kunne slippe mye billigere fra det ved å kun betale kr 0,85 pr kg nettovekt i tillegg til råvaretollsatsen på kr 2,20.
Problemene er imidlertid ikke nødvendigvis over selv om importør har skaffet seg en slik råvaretollsats for sine landbruksvarer. Vi kjenner til flere eksempler på at firmaer har blitt etterberegnet fordi råvaretollsatskjemaet har blitt underkjent av tollvesenet ved et senere bokettersyn pga skifte av leverandør eller at det finnes formelle feil på det opprinnelige råvareskjemaet. Tollvesenet vil ofte ved bokettersyn der de underkjenner råvaretollsatsene beregne tillegg for uaktsomhet i tillegg til etterberegningen.
Importør vil også kunne få store problemer med å få refundert toll med tilbakevirkende kraft selv om han har skaffet seg en råvaretollsats i etterhånd! For ordinær toll vil importør kunne få refundert toll, men det har vist seg svært vanskelig å få refundert makstollsats på bakgrunn av råvaretollsatsskjemaer som er gitt av Statens Landbruksforvaltning i etterhånd.
Det er derfor svært viktig for firmaer som importerer landbruksvarer å være i forkant og ha interne kontrollrutiner på at de bruker korrekte varenumre, fremlegger godkjent opprinnelsesdokumentasjon og skaffer seg råvaretollsatsskjema fra Statens Landbruksforvaltning før innførselen skal skje.
Her er det mye penger å spare for importører av landbruksvarer ved å gardere seg på forhånd.
Cato HusebyTollrådgiver
Yngvar EngelstadAdvokatAdvokatfirmaet Pricewaterhouse Coopers
