Nyheter
Industrien får ansvaret
OSLO SENTRUM: Det er ikke mulig å klimamerke dagligvarene uten å forenkle. Og det er industrien som kommer til å få ansvaret for å merke, fastslår Thomas Angervall på det svenske forskningsinstituttet SIK.
Svenskene ligger langt foran Norge i arbeidet for å klimamerke dagligvarer. Nå har Angervall, som er sjef for miljøteknikk på forskningsinstituttet SIK, vært i Oslo for å fortelle norsk kjøttindustri om klimamerkingen.
Han er klar på ansvarsfordelingen: - Ansvaret kommer til å ligge på industrien. Det er de som lager forbrukerproduktene, som må bære ansvaret for informasjonen og gjennomføre denne merkingen.
REGNE-ARMÉ
Likevel er det handelen som er best igang. Ica analyserer klimapåvirkningen for minst 100 av sine egne merkevarer. Det kommer til å gi kunnskap om hvor mye CO2 hvert enkelt produkt slipper ut på veien fra dyrking til butikk. Også Krav og Sigill (tilsvarer Debio og Godt Norsk) utvikler en klimamerking som skal være på plass sommeren 2008.
- Men vi trenger en hel armé bare for å sitte og regne. Forenklinger er nødvendig for å nå målet, sier Thomas Angervall.
Skal det regnes ut hvor mye utslipp en pølsepakke fører til, må det samles inn data hele veien fra dyrking av fôr og strømbruk i grisehuset til hver enkelt bonde, og til transporten ut til hver enkelt butikk. Det betyr at tallet kan være forskjellig for hver enkelt pakke, og at den samme pakken kan føre til forskjellig utslippsmengde alt etter hvilken butikk den selges i.
- Det trengs en hel armé bare for å sitte og regne, fastslår Angervall. Han skisserer som et eksempel at det istedet kan regnes ut en sjablong for eksempel for en pølseprodusent i Sør-Norge.
- Marks & Spencer har sagt at de skal være klimanøytrale på bedriftsnivå. Det er ikke så interessant. Tesco skal være det på produktnivå. Det er vågalt sagt, sier han.
STORE FORSKJELLER
Svenske utregninger så langt, viser store forskjeller i klimapåvirkning mellom forskjellige matvarer. Storfekjøtt er versting, og sørger for at det slippes ut 14 kilo CO2 per kilo kjøtt. Ost er heller ikke bra for klimaet, akkurat som torsk, laks, svin og drivhustomater.
Frilandsfrukt og -grønnsaker er snillere. Samtidig viser tallene at klimapåvirkningen per kilo mat blir lavere fra kyr som produserer melk før de blir til kjøtt i butikken, og at økologisk storfekjøtt er like ille som konvensjonelt. - Dyrene bruker mer tid på å vokse, og dermed rekker de å rape mer, forklarer Thomas Angervall.
