Nyheter
Industrien trenger en stemme
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Når Bjørn Eidem slutter i Dagligvareleverandørenes Forening 31. mars, forsvinner en markert personlighet fra den norske dagligvarebransjen. Det blir spennende å se hvilken linje foreningen legger seg på i valget av etterfølger.
Bjørn Eidem har vært en sterk og markert talsmann for merkevareleverandørenes stilling. Til tider har han vært så sterk og markert at det har skapt en tilspisset situasjon mellom leverandørene og handelen. Til slutt ble han for sterk også for sine egne medlemmer. Styret i DLF tonet ned tidligere uttalelser og engasjement. Klarest kom dette til uttrykk i Sandefjord i oktober. Etter en årrekke der DLFs høstmøte har vært det viktigste stedet for å markere spenningen i bransjen, var fjorårets høstmøte tannløst. Programmet var allerede i utgangspunktet kjedelig, og den eneste attraksjonen som kunne tenkes å ha hatt sterke og interessante meninger, var en Stein Erik Hagen som svært ofte står på programmet uten å møte opp. Så også denne gangen. Eidem har til tider vært krassere enn nødvendig og bidratt til å skape et klima mellom DLF og handelen som i perioder har vært for dårlig. Vi håper likevel at DLF ikke vil la seg friste til å finne en taus, grå og tannløs etterfølger til Eidem.
Det er et problem for bransjen at norske dagligvareleverandører generelt ikke tør å gå ut offentlig med synspunkter som går på tvers av meningene til handelen. Enkeltleverandører vil så godt som aldri uttale seg på en måte som kan oppfattes som kritikk av potensielle kunder. Det er synd at industrien ikke tør å stå for et syn og stole på at handelen skiller mellom standpunkter og produkter, men slik er det. I denne situasjonen er det ingen andre enn bransjeforeningene som kan tale leverandørenes sak. For leverandørene til dagligvare- og servicehandelen vil det i praksis si DLF og NBL. I mange saker er DLF den eneste muligheten leverandørene har til å fremme et syn. Enten det er hyllestablere, emv eller betaling for hylleplass: Når den enkelte leverandør ikke tør å utfordre kundene i offentlighet, er det bare DLF som kan gjøre det. DLF må ikke la uenighet mellom styret og Bjørn Eidem i enkelte saker, være det som gjør at man legger seg på en forsiktig linje og ansetter en daglig leder uten evne og vilje til å fronte medlemmenes syn. På denne plassen trenger bransjen noen som tør å si fra.
