Ingen klager på matmakten

Handelsbladet FK har undersøkt forbrukerreaksjonene hos alle de fire paraplykjedene i kjølvannet av Matkjedeutvalgets rapport, som ble lagt frem 13. april. Alle forteller om et nærmest totalt fravær av reaksjoner fra forbrukere.

Rapporten slo fast at forbrukeren skulle settes i sentrum og konkluderte med at det er betydelig høyere matvarepriser og et dårligere utvalg i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Den gikk også langt i å si at kjedemakten er for sterk, at paraplykjedene utnytter sin makt og at det dessuten er fare for et «stilltiende prissamarbeid».

En bransjesak

I mediedebatten som fulgte gikk Forbrukerrådet høyt på banen og talte kundenes sak, og fortalte om hvor misfornøyde folk flest var med tingenes tilstand. Henvendelsene som er kommet til kjedene forteller en annen historie. Mens Forbrukerrådet hevder at dagligvarebransjen er på klagetoppen, forholder forbrukerne seg i ro. Informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge er ikke overrasket.

– Matkjedeutvalget er i stor grad en bransjesak, ikke en forbrukersak, sier Kløvstad, som mener det er to grunner til at forbrukerstormen har uteblitt. – Det er litt vanskelig tilgjengelig stoff med mye bransjebeskrivelser av til dels kompliserte strukturer og prosesser. Dette stoffet er nok ikke så interessant for andre enn bransjen selv. Dessuten brakte ikke rapporten så mye nytt til torgs. Derfor har ikke forbrukerne fått flere knagger å henge ting på, sier Kløvstad.

0 av 300 000

Coop mottar mellom 200 000 og 300 000 forbrukerhenvendelser årlig, ikke minst fra kooperasjonens 50 000 medlemmer på Facebook. Ofte gjelder det klager eller ting kundene er misfornøyde med. Men utvalg, pris eller andre ting fra Matkjedeutvalgets rapport har de ikke hørt noe om. – Vi pleier å høre mye og ofte. Priser og utvalg er et tema rett som det er, men da er det alltid knyttet til konkrete butikker eller varer. Særlig når noe går ut av sortimentet eller i forbindelse med nye produkter. Selv på Facebook har det ikke vært noen spesielle spørsmål eller sinne-utløp knyttet til rapporten, sier Kløvstad. Han utelukker ikke at det har vært en mail eller to om Matkjedeutvalget, men mener man må lete «med lys og lupe» for å finne den.

– Når Palestinakomiteen kommer med utspill, er det tusenvis av reaksjoner, sier Kløvstad.

Påfallende lite

Informasjonsdirektør Per Roskifte i Norgesgruppen bekrefter Kløvstads historie.

– Det som skiller denne debatten fra mange av de vi har hatt tidligere, er at det var veldig lite ordinære forbrukerreaksjoner. Merkelig lite, nærmest ingenting. Det er påfallende. Vi opplevde også at det ikke ble noe stort tema i butikk, sier Per Roskifte til Handelsbladet FK.

Han tror publikum har oppfattet dette mer som en politisk rapport, og at det er noe av forklaringen.

– Det var jo sterk kost vi ble utsatt for. Jeg tror folk flest mener det var litt i overkant og ser at det er sammensatte årsaker til at pris og utvalg er som det er. Misnøyen som ble fremlagt ble begrunnet i at det var folk flest sin oppfatning. Da er det et mysterium hvorfor folks reaksjoner ikke var av samme karakter, sier Roskifte.

Hyllekrig og matkasting

Roskifte håper at folks tillit til butikker og vareutvalg ikke er skadet.

– Bransjen har et svekket omdømme i politiske miljøer, men dette viser at det er forskjell på politikere og det norske folk, sier Roskifte. «Hylle-krigen» i 2005, som gikk på rabatter og innkjøp, diverse marginstudier opp gjennom årene og kasting av mat har vekket langt sterkere reaksjoner hos folk.

– Vi pleier å få langt flere forbrukerhenvendelser i forbindelse med store mediesaker. Initiativet rundt kasting av mat er det jeg har blitt mest overrasket over. Da fikk vi mange positive reaksjoner, og mange frustrerte brev om at landet var kommet i en sånn situasjon. Vi fikk sterke, håndskrevne brev fra voksne mennesker som har opplevd tøffere tider, forteller Per Roskifte.

Sympatierklæringer

– Vi har ikke fått noen reaksjoner sentralt, men folk sier til butikkene at de er uenige i konklusjonene i rapporten. Kundene sier at vi har det de trenger – hvis de går i de rette butikkene. Ingen tvinges til å handle på lavprisbutikker, de velger det selv, sier informasjons-direktør Bjørn Takle Friis i Ica Norge til Handelsbladet FK.

– Vi ser et engasjement og at kunder på supermarkedene er irritert over utspillene. Vi får også litt sympatierklæringer fordi det går dårlig med oss. Vi er vel det beste beviset på at konkurransen er til stede, sier Takle Friis.

– Akkurat mens det sto på hadde vi noen henvendelser. De ville takke Ole Robert (Reitan, red. anm.) for at han gjorde det godt i debattene og forklarte ting så folk forsto. Flere har fått meg seg at Ole Robert ikke er ute etter bøndene, men at utfordringene i norsk landbruk er omfattende og komplekse. De skriver at det er bra at noen tør å utfordre systemet. Det er mest støtteerklæringer, forteller Marianne Moen, som er ansvarlig for informasjon internt i Rema 1000.

– Forbrukerreaksjonene er stort sett positive, vi har fått mye skryt det siste året. For å være lavest på pris, for utvalget og for at vi har tatt inn flere regionale leverandører, sier Moen.

Les også: Forbrukerne er enige med oss