Ingen krisepakke til handelsnæringen

1,1 millioner nordmenn jobber i handel og i den private tjenestesektoren. På mange av disse arbeidsplassene brenner det nå et blått lys som følge av nedgangskonjunkttur og etterspørselsfalll. Derfor blir det feil når regjeringen i sin tiltakspakke velger å prioritere enkeltbransjer fremm--for å stimulere etteerspør pø --selen og innrette tilt iltakk mot t bredden i næringslilivett..

Regjeringens tiltltakspakke k p kk for å stimulere syssselsettingen l tti g har mange gledeligge sider id ved d seg, men den er skjevt jevt innret innret-ttet og treffer særligg bygg bygg- og g anleggsnæringen.

Handelen og tjenneste t --næringene er forfordelt d lt i i krisepakken. I dissse nærin i --gene er situasjonenn gått gått ffra vondt til verre den siste i t tid tiden. Bare i varehandelen står tå nåå 11 11 500 500 arbeidsplasser i faree. Ytterligere tt lig 11 000 medarbeideere risikerer i ik åå bli bli overtallige på sikt. Til il sammenlig lig--ning var tallene forr november b ii fjfjor henholdsvis 10 0000 ogg 12 12 000 000..

HSH er alvorlig bekymret over det store antall nedbemanningsvarsler fra handels- og tjenestebedrifter. I en fersk medlemsundersøkelse svarer hele én av fire bedrifter innenfor handel og tjenesteyting at de nå pl planlegger l gg eller ll gj gjennomfører fø nedbemanninger db i g .

Samtidig tidi sier i fifire aav ffem at at ill redusert d hj t l arbeidsgiveravgift b t it id gi j gift ville avhjulpet situasjonen - og bidratt til at bedriftene kunne holdt på flere ansatte i nedgangskonjunkturen.

Denne situasjonen burde

regjeringen tatt inn over seg. Redusert d t arbeidsgiveravgift b id gi gift ville ill værtt ett riktig iktig ogg viktig iktig hå håndslag d lag til til ddett store t antall t ll b bedrifter d ift som nå å f vurderer l d k nedbemanninger db j kt i d g som følge av konjunkturnedgangen og etterspørselssvikten. Etterspørselssvikten rammer ikke bare detaljhandel, men hele verdikjeden.

HSH mener regjeringen også burde gjort mer for å stimulere ettterspør pørselen. HSHH forventer klart lavere vekst ii d detalj t ljhandelen i 2009. I tillegg er vii inne in i en tid preget av svært st stor ussikkerhet. Hvis utviklingen fframovver blir så dårlig som HSH og mange ge med oss frykter - og dermed kl klartt dårligere d enn hva regjeringgen lleggger til grunn - mener vi ettersp tt pørselsstimulerende tiltak i fform av a økt minstefradrag vil være åå fforetrtrekke framfor å bare satse på videre id rentenedgang.

Redusert skatt for dem med de laveste inntektene gjennom økt minstefradrag ville slå direkte inn i økt etterspørsel. Samtidig ville det truffet mange av dem de som rammes hardest av nedg dgangskonjunkturen a .

HSH vil v derfor oppfordre regjeringgen til til å følge utviklingen fremover ssværtt nøye n ø og å ha fingeren på avtrekk t kkeren med hensyn på å redussere arbeidsgiveravgiften og å heve minste i tefradraget.