Innovasjon og mangfold

Det finnes neppe et mer spennende næringsområde enn mat. På den ene siden lever vi med slitesterke sannheter, som å spise mer fisk, frukt og grønt. På den annen side er det vi som først møter de globaliserte impulsene gjennom nye etterspørselsformer fra forbrukerne.

Et fellestrekk for de nye trendene er at de er grenseoverskridende og kunnskapsbaserte. I år har vi hatt en imponerende pizzalansering der musikk, dans og video sto sentralt. Sannsynligvis ser vi her en bransjeglidning i retning av underholdning. I år kom et nytt osteprodukt som har en ernæringsmessig svært interessant posisjon, men som samtidig ble en landbrukspolitisk utfordring forhold til betegnelse. På drikkevaresiden ser vi nye innovasjoner med ny og gammel smak og redusert sukkerinnhold i skjønn forening. De store trendene som preger samfunnet skaper endringer i forbruksmønsteret. Og det er i første rekke holdninger skapt av ny kunnskap, kombinert med økt velferd, som er årsak til endringene. I et samfunn med økt velstand er det lite som tyder på at politisk tvang bidrar til ny adferd. En slik erkjennelse bør bidra til at myndigheter og politikere øker innsatsen i forhold til kunnskap, og ikke kun velger å tro på styring gjennom skatter og avgifter. Mat- og drikkeindustrien i Norge er blitt en kunnskapsnæring. Årsakene til det er i første rekke markedsdrevne. Forbrukerne stiller nye og høyere krav, ikke minst i forhold til smak, utvalg, ernæring og mer effektiv produksjon. Av og til kan vi høre kritiske røster hevde at mat- og drikkeindustrien er svak på forskning og utvikling. Det er selvsagt slik at alt kan bli bedre, men mer enn en tredel av bedriftene har egne ansatte på dette området, og 5 prosent kjøper forskningstjenester. 77 prosent har egne FoU-budsjetter. For oss i Norge er det en aldri så liten trøst å finne i OECDs rapport, som viser at vi ligger foran resten av Europa.

På spørsmål om innovasjon og fornyelse sier 96 prosent av bedriftene at de har lansert nye produkter i år, og nesten halvparten av bedriftene har foretatt endringer i produksjonsprosesser. De fleste endringene er dessuten av en slik karakter at de åpenbart må kunne karakteriseres som forskningsdrevne. Helse, smak og reseptoptimalisering peker seg ut som viktigste drivkrefter. Emballering er også et sentralt tema for utvikling. Når det spørres etter hvilke forskningsområder som er viktige for bedriftene, er det lett for at bedriftene svarer at alt er viktig. Noe ulik vektlegging er det likevel, og viktigheten synes å svare til beskrivelsen av bedriftenes innovasjon. Mattrygghet, kvalitet og helse gis høyeste viktighet. Av nye trender kommer bærekraftig utvikling sterkt. Langs hele verdikjeden er det et betydelig behov for endringer og tilpasninger som skal bidra til mer bærekraft. Politikerne har valgt markedet som organiseringsform. Dette har som ønsket gitt et mangfoldig og bredt varespekter.