Kjøtt: Svak vekst og positive

? Den veksten det regnes med, vil komme som en naturlig følge av momskompensasjonen, ettersom produktene blir omtrent 10 prosent billigere. Hva effekten har vært så langt, er det litt for tidlig å si noe sikkert om etter bare en måneds tid, men vi vet at det omsettes et bra varevolum. Det sier konsernsjef Leif Malvin Knutsen i Fatland Gruppen om kjøttbransjens utvikling. Knutsen sier at man tradisjonelt har regnet med en priselastisitet på cirka 0,5.? Det betyr at en prisreduksjon på 10 prosent skulle slå ut med rundt 5 prosent i omsetningsøkning, men det er bare en tommelfingerregel. Det er ikke sikkert at det slår til, forklarer han.Noen fare for at omsetningen nå butter mot et naturlig tak, ser han ikke.? I internasjonal, vestlig sammenheng er ikke det norske forbruket høyt. Flere andre land i Europa, samt USA, Australia og Argentina, ligger over oss på statistikken. Vi regner likevel ikke med mer enn en svak økning i forbruk pr. innbygger, for det er en del kulturelle forskjeller tilstede. Vi spiser blant annet mer fisk enn det de gjør i en del av disse landene, sier Knutsen.

Underskudd i 2000Bransjens største utfordring mener han er lønnsomhet.? For leddene mellom bonde og butikk er lønnsomheten det mest prekære. De åtte største foredlingsbedriftene hadde et overskudd på 140 millioner i -99. I år 2000 snudde det til et tilsvarende stort underskudd.? Dette kan skyldes flere forhold. I første halvår av 2000 var det et veldig stort overskudd i markedet. Det gjorde at prisene ble presset, for samtidig med at dette skjedde, ble også eksportmulighetene begrenset. Man måtte bruke prismekanismen for å få omsatt varene innenlands. Dette prispresset slo sterkt ut for industrien. Det har i tillegg vært en overkapasitet på de fleste ledd i bransjen slik at den interne konkurransen har gjort at bedriftene har underbudt hverandre. Dessuten tror jeg innkjøperne i kjedene har vært veldig dyktige.? Men dere fikk mye kritikk fra politisk hold for å operere med for høye marginer.? Ja. Jeg skjønner ikke hvordan de greide å konkludere med det, for det er i hvert fall ikke noe samsvar mellom dette og de økonomiske resultatene våre. Jeg mener det var grunnløse påstander, sier Knutsen.

Kjøttmangel ikke et problemTidligere i år varslet Gilde at forbruket vårt nå er så høyt at kjøttmangel kan bli et problem, som ikke kan dekkes inn av importen. Fatland-sjefen er ikke enig i at dette er problematisk.? Det er forventet et underskudd på storfekjøtt, som kan dreie seg om et par prosent av forbruket. De to prosentene ligger innenfor den feilmarginen slike prognoser kan gi, men dersom det blir for lite, kan det føre til at det importeres noe mer enn det som nå er kalkulert inn som obligatorisk i henhold WTO- og MUL-avtalene. Dette vil gjøres ved at tollsatsene senkes en periode slik at vi kan ta inn litt fra de nærmeste nabolandene våre. Når det gjelder lam og gris, er det ikke noe problem. Lam er beregnet å gå i balanse og det vil bli et lite overskudd på gris, sier han.

Mer ferdigtilvirketNår det gjelder fremtidens trender er han ikke i tvil om at det først og fremst går mot stadig mer ferdigtilvirkede produkter.? Det er en klar tendens til det. Omsetningen av hele slakt til butikk er nesten helt borte. For noen tiår siden var det ganske vanlig. Ferdige retter med kort tilberedningstid kommer bare sterkere. Tidsbesparelse betyr bare mer og mer. Det er også en klar trend at det skjer mindre bearbeiding i butikkene. Den prosessen blir i stadig større grad flyttet over til industrien, sier han.

En mulig trusselKonsernsjefen oppfatter ikke helse- og vegetartrender blant forbrukerne som noe problem i øyeblikket, men ser ikke bort fra at det kan bli en utfordring i fremtiden.? Det er en mulig trussel, men den er ikke sterk slik situasjonen er i Norge i dag. Det sier seg selv at forbruket vil synke hvis flere velger et kosthold som utelukker kjøtt.? Men norske forbrukere brydde seg tydeligvis lite om kjøttsikkerhetsskandalene i resten Europa, så sjansen for det er kanskje liten?? Det var litt utslag da fokuset i media var som sterkest, men det gikk fort over. Vi har jo heller ikke vært plaget med disse sykdommene i Norge, og vi har innført et enda strengere kontrollsystem enn tidligere. Jeg tror nok forbrukernes tillit til at kjøttet er omhyggelig kontrollert før det slippes ut på markedet er stor, sier Knutsen, som håper butikkleddet vil skjerpe kjølerutinene sine.? Det er veldig viktig at kjølingen fungerer som den skal. Det slår negativt ut for oss i industrien også om våre varemerker blir skjemt. Vi må ta vårt ansvar fra slakting til butikk, men i butikkene må kjøpmennene ta ansvar. Om de ble flinkere til det, tror vi det ville være veldig positivt for kjøttforbruket, sier Knutsen.