Kjøttet i fokus igjen?..

Muligens en noe dyster start på mine innlegg i Ukeavisen FK, men mattrygghet vil nok være et aktuelt begrep også framover innen handel med mat. Som ny bransjedirektør for Service- og dagligvarehandel i HSH fra 1. mars, vil jeg benytte anledningen til en kort presentasjon av meg selv. Både utdannelse og yrkeserfaring så langt, har vesentlig vært rettet mot fagområdet mattrygghet, men med ståsted i næringsmiddelindustrien. Tidligere 10 års erfaring fra forskning og industriprosjekter på MATFORSK og siste tre år fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening har gitt meg et godt nettverk i industrien, som jeg håper vil komme til nytte i HSH. Interessant vil det bli å bevege seg til sisteleddet i verdikjeden, ikke minst fordi det er nærmest forbruker. Forbrukerne blir etter hvert mer bevisste og muligens mer uforutsigbare ? dette vil være en utfordring for framtiden.

Situasjonen med munn- og klovsyke har utviklet seg særdeles raskt, fordi det dreier seg om en uhyre smittsom dyresykdom. Det er imidlertid viktig å understreke at det er snakk om dyrenes helse - ikke menneskers. Strenge tiltak er satt i verk for å forhindre at sykdommen sprer seg videre i Europa. EU har nå innført 14 dagers forbud mot transport av dyr, som man tror vil være et effektivt tiltak. Man håper og tror imidlertid at situasjonen allerede har stabilisert seg og at toppen er nådd.

I Norge befinner vi oss som kjent i Europas ytterkant og mye taler for at vi slipper unna epidemien i denne omgang. Jeg har tillit til at norske myndigheter gjør gode vurderinger fortløpende og som aktører i matbransjen er det av stor betydning at man følger de råd og tiltak som gis. Men hva gjør det med folks holdinger til maten når man ser bilder fra brenning av dyr og desinfisering av sko til folk som kommer fra utlandet? Undersøkelser gjort i Norge nylig, viser at man fremdeles etter kugalskapsaken hadde stor tillit til at maten er trygg. Det blir en utfordring for alle aktørene i verdikjeden å beholde denne tilliten. Videre arbeid med å sette krav bakover i verdikjeden for å sikre maten har vist seg effektivt og bør utvikles videre. I tillegg bør bransjene være pådriver i arbeidet med etablering av opprinnelsemerking på produkter, slik at forbruker kan få gjøre et fritt og informativt valg.

Svaret på krisen i landbruket med munn og klovsyke i disse dager er ikke å stenge grensene. Til det produserer norsk landbruk for få av de produktene vi konsumerer og forventer å finne i butikkene og på restaurantene. Landbruksministeren bør isteden satse på merking.

I EU er det nå en rivende utvikling i retning av økt merking av matvarer. En god del av det regelverket EU innfører vil berøre Norge direkte gjennom EØS-avtalen eller indirekte gjennom konkurransen over landegrensene. Forbrukerne setter stadig høyere krav til opplysning om maten de kjøper. Det bør også vi i Norge tilpasse oss.