Nyheter
Kniver om biffkvoter i Namibia
Hvert tjuende biffmåltid i Norge er fra Afrika. Og Norge betaler godt. Så godt at det er kamp om kvotene.
Eksporten av storfekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland er lønnsomt både for bønder, eksportørene i sør og de norske importørene. Norge betaler 72 prosent mer for namibisk kjøtt enn andre land i Europa, ifølge landets offisielle kjøttstatistikk. Nortura, Norgesgruppen og fire-fem andre norske importører konkurrerer om å kjøpe det tollfrikjøttet fra Namibia. Kampen om dette kjøttsalget har ført til at bøndene og eksportører i Afrika har fått betraktelig bedre priser de siste tre årene. Den siste måneden har det skapt uro i Namibia at myndighetene har endret på fordelingen av eksporten til Norge. Det halvstatlig Meatco fikk en kvote på 1200 tonn, det privateide Witvlei Meats kvote ble kuttet fra 800 til 300 tonn, mens en ny konkurrent, Brukarros Meat Processors, fikk tildelt 100 tonn.
– Meatco har fått økt sin andel. Men vi vil ikke ta noen stor del av økningen. Det som er viktig for oss å ha tilstrekkelig volum på kjøttimporten fra Namibia for å bygge dette som konsept i dagligvarekjedene. Vi betaler godt og det er attraktivt for namibiske slakterier å selge til Norge, sier Bård Gultvedt i Norgesgruppen til Bistandsaktuelt. I fjor importerte Norgesgruppen 700 tonn kjøtt fra Namibia. De er nå den største importøren fra Namibia, tett fulgt av Nortura som importerer fra både Namibia og Botswana.
– Det som har skjedd i Namibia er udramatisk for selve importen til Norge, sier Gunnar Dalen, direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura. Han tror namibiske myndigheter nå har etablert et mer stødig system for fordeling av eksporten.
– Eksporten til Norge er veldig lukrativ for selskapene. Det er ikke rart at de har et stort engasjement, sier Dalen.
En masteroppgave av Erik Aurdal og Elisabeth Løyland Omholt ved Norges Handelshøyskole konkluderer med at eksportselskapene i Botswana og Namibia får bedre priser i Norge enn i andre lukrative markeder og at selskapenes profittmargin er betraktelig bedre enn profitten til bøndene som leverer kyrne. Men også disse får bedre betalt enn de ellers hadde fått. De norske importørene tjener også godt på handelen siden salgsprisene i Norge er betydelig høyere enn kjøpesummen i Afrika.
