Konfidensialitet

Dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål. Ett av dem er om markedsaktører kan være trygge på at informasjonen som innhentes av myndighetene blir behandlet på en tilstrekkelig trygg måte. Kan aktørene i markedet være sikker på at konkurrenter og andre som ikke skal vite, ikke får vite?

Tilsynet er selv opptatt av denne problemstillingen og skriver i nevnte brev at: «Flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for Konkurransetilsynets håndtering av avtalene ettersom innholdet i disse anses som svært fortrolig informasjon. Tilsynet vil vise til at Konkurransetilsynet etter offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltingsloven § 13 første ledd nr. 2 har taushetsplikt om drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Avtalene mellom dagligvarekjedene og leverandørene vil i hovedsak ha et slikt innhold at det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde informasjonen». Det er betryggende at Tilsynet er opptatt av problemstillingen, men det er ikke tilstrekkelig. Vi burde få hvite hvilke sikkerhetssystemer behandling av informasjon underlegges og hvilke standarder som benyttes, hvilke sertifiseringsrutiner som brukes og hvilke sertifiseringsselskaper som gjennomfører revisjon. Et annet spørsmål er om det etableres

«vanntette skott» eller skillevegger i systemet. Disse spørsmålene ble aktualisert av debatten som foregikk tidligere i år hvor bl.a. stortingspolitikere fikk sensitiv detaljert bedriftsinformasjon og reagerte prinsipielt mot dette. Denne type erfaringer ligger antagelig friskt i minnet og danner en bakgrunn for de reaksjonene Tilsynet har fått i forbindelse med høringen etter rapporten som ble fremlagt i sommer. Når det gjelder selve innføringen av meldeplikt for dagligvarekjedenes årsavtaler med utvalgte leverandører, er DLF prinsipielt uenig i det.

DLF mener det er tilstrekkelig at Tilsynet går inn og ber om å få seg forelagt avtaler når det ansees å foreligge spesiell grunn til mistanke om at det foreligger kritikkverdige forhold. En formalisert og byråkratiserende overvåkningsordning spesielt for dagligvarebransjen er unødvendig.

- DLFs syn er at det ville være å foretrekke at loven med tilhørende regler var klar, og myndighetenes håndhevelse forutsigbar. Da ville det være tilstrekkelig å behandle konkrete saker.

- Konkurransetilsynets begrunnelse for at meldeplikt legges på handelen er interessant. Det er praktisk sies det og vil dessuten «bidra til å ansvarliggjøre dagligvaregrupperingene og underliggende kjeder i forbindelse med inngåelse av leveranseavtaler med leverandørene. Etter tilsynets vurdering har begge avtaleparter et ansvar for at avtalen ikke er lovstridig. På denne bakgrunn er det både hensiktsmessig og naturlig at meldeplikten pålegges dagligvaregrupperingene.» Denne formuleringen fra Tilsynets side representerer en viktig prinsipiell avklaring.