Kontroll over returen

Vi har valgt å plage dagligvarekjedene systematisk når det gjelder EE-avfall og mottaksplikten. Dette avfallet inneholder en del særlig problematiske miljøgifter ? og det er derfor særs viktig at det blir tatt hånd om.

RENAS og El-retur, som har ansvar for EE-avfallet, er bare to av mange norske retursystemer som næringslivet selv står bak. Disse ordningene er dels basert på avgifter og/eller forskrifter, dels på forhandlede avtaler med myndighetene. Slike avtaler forutsetter selvsagt at eierne, inkludert dagligvarekjedene, følger opp sine forpliktelser innenfor disse systemene. Dagligvarehandelen har dessverre ikke vært spesielt flinke til å følge opp verken forskrifter eller frivillige ordninger. Bransjen er slett ikke så flink til å betale vederlag som de skal. Mange er ikke selv kontrollmedlem og har heller ikke sørget for at leverandørene deres er det. Og butikkenes egen kildesortering er svært ofte under pari. Få av kjedene synes å ha brydd seg såpass at de har gitt de ansatte grunnleggende opplæring når det gjelder håndtering av ulike fraksjoner.

De store dagligvarekjedene truer nå med å utvikle egne lukkede systemer i konkurranse med de kollektive løsningene som finnes på emballasjeavfall. I lys av det faktum at dagens systemer for emballasje er blant de beste og mest effektive i Europa, er det påfallende at deler av næringslivet skal begynne å konkurrere med seg selv. I et tynt befolket land bør man sørge for samordning innen for de ulike systemer fremfor å lage nye parallelle ordninger. Det argumenteres også med at det er altfor mange returselskaper med sprikende strategier. Det er ikke vanskelig å se at dette er et godt poeng. Også fra husholdningenes ståsted er dette landskapet altfor rotete. Det er ikke tvil om at det trengs bedre samordning og felles profilering både mot publikum, kommunene og sikkert også i forhold til handelen. Returselskapene har hittil vært mer opptatt av å opprettholde sin egen markedsføring enn å legge penger i felles kommunikasjon. Loop, som ble etablert for dette formålet, sliter med både rollen sin og finansieringen.Når dagligvarebransjen vil tvangsfusjonere materialselskapene, er det likevel neppe hensynet til husholdningene og kommunale ordninger som er avgjørende. Det er heller ikke miljøgevinsten som teller mest, men muligheten til å få mer betalt for sitt eget avfall. La oss kalle det siste en begrunnet mistanke. Når nå dagligvarekjedene selv blir storaktører i avfallsmarkedet, er det derfor klart uheldig at dagligvarebransjen sitter på flere sider av bordet. I praksis styrer de sine egne konkurrenter. Og konkurrentene er, i motsetning til dagligvarebransjen, forpliktet på å ta mer et helhetlig ansvar.

Nå varsler retursselskapene at de er i gang med en samordningsprosess i forhold til emballasje. Både leverandørindustrien og handelen har etterlyst et merke som kan synliggjøre at vederlag er betalt. Det vil derfor bli mer utstrakt bruk av Grønt Punkt, også i Norge. Det vil også bli lagt mer energi i fellestiltak for å informere ansatte om kildesortering. På denne måten ønsker selskapene å øke lojaliteten til retursystemene, øke vederlagsinntektene og bedre kildesorteringen hos avfallsbesitterne. Men er det nok til å stagge kjedene?Dette er et stort og komplekst spill. Spillet omfatter svært mange aktører med sprikende strategier. En nøkkelfaktor er likevel dagligvarebransjen og hvilke valg de gjør mht. eget emballasjeavfall. De kan undergrave eksisterende ordninger. De kan tvinge fram løsninger som gavner deres egne økonomiske interesser, mer enn både miljø- og samfunnshensyn. Hvis rammebetingelsene tilsier det, kommer de til å brenne verdifulle materialer som kunne vært gjenvunnet. Men de kan også bidra til økte volumer og bedre økonomi i eksisterende retursystemer ? til beste for både kommunene, husholdningene og dagligvarebransjen selv. Fra vår side kommer vi derfor til å følge nøye med på hvordan dagligvaren utøver sin kontroll over returen i tida framover. Og vi kommer til å informere kundene.

Kanskje må myndighetene også vurdere å gripe inn? Hvis dagligvarebransjen bruker sin nye maktposisjon på en måte som setter gode miljøløsninger i fare, må vi få en ny politisk gjennomgang av virkemidlene. En ting er sikkert: Dette er kamp om verdier. Det er lenge siden avfall var bare søppel.