Nyheter
Kort tid for Lidl
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Det tar ikke lang tid fra Rema overtok Lidl til skiltene skal være borte og Rema-logoen på plass på de butikkene som skal drives videre. Så sant ikke Konkurransetilsynet har noen innvendinger, er det bare tre uker igjen.
Det er lite sannsynlig at Konkurransetilsynet vil gripe inn. Etter de sist offentliggjorte tallene er Rema fremdeles på fjerdeplass blant de store gruppene i dagligvarehandelen. Selv om Rema har gått forbi Ica i markedsandel etter den tid, så snakker vi fremdeles om en aktør med under 20 prosent. Tar vi med hele dagligvaremarkedet, inkludert servicehandel og spesialforretninger, er andelen enda mindre. I denne sammenhengen blir Lidl smågutter, med godt under to prosent.
Konkurrentene kommer ikke
til å ha innvendinger mot at Rema kjøper seg et ekstra prosentpoeng av markedet. Og fra Konkurransetilsynets synspunkt er kjøpet mindre problematisk enn for eksempel Norgesgruppens overtagelse av Drageset. En aktør som nærmer seg 40 prosent av markedet, møter et mer kritisk søkelys enn en aktør som ligger under 20. Dessuten: Om Konkurransetilsynet skulle gripe inn, måtte det være for å opprettholde en femte gruppe som utfordrer til de fire store i Norge. Det betinger at det finnes en annen aktør enn de fire som ønsker å kjøpe Lidl-butikkene og -eiendommene til en pris som Lidl kan godta. Noen slik finnes neppe akkurat nå.
Da Ole Robert Reitan presenterte Lidl-handelen, var han stolt og glad over at det var til ham Lidl hadde kommet for å finne en kjøper. Det har han selvsagt grunn til, men samtidig fantes det ikke noe annet godt alternativ for Lidl-ledelsen.
Norgesgruppen ville fått problemer med Konkurransetilsynet. Ica sliter for tungt fra før til å være noen kjøper, og for Coop hindrer eierstruktur og verdigrunnlag et slikt kjøp. Dermed var det bare Rema igjen.
Spørsmålet nå er hvor fort en annen utenlandsk aktør tør å prøve seg i Norge. Hvis det skjer, blir det trolig gjennom oppkjøp av eksisterende butikker, enten innenfor dagligvare- eller faghandel. Europris er det mest åpenbare brohodet: Kjeden kommer til å skifte eier i løpet av noen år. Når det skjer, kan utenlandske dagligvarekjeder være potensielle kjøpere - men det kan også Norgesgruppen og Reitangruppen.
I første omgang er dagligvarekjeder mer en eksportvare enn en importvare for Norge. Norgesgruppen går inn i Danmark, mens Reitan har kjøpt seg opp i Sverige og fremdeles ikke har skrinlagt planene om 7-Eleven i Tyskland. Nye utenlandske kjeder i Norge er lenger unna.
