Kortsynt landbruksmelding

Det er tilgjengelig dokumenterte erfaringer bl.a. fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om den kraftige velstandsøkning som har skjedd i disse landene, ikke minst som resultat av systematisk nedbygging av handelshindringer mellom landene. Proteksjonisme hemmer og konkurranse fremmer utviklingen. Filosofien i dagligvarehandelen er at det må være virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden som er grunnlaget for en konkurransedyktig og dermed robust norsk matbransje på lang sikt.

Like før utgangen av året la den sittende regjering frem en ny landbruksmelding som bl.a. hevder å tillegge hensynet til forbrukerne stor vekt. Det foreslås ikke ubetydelige kutt i landbruksprisene som skal finansieres ved skattefordeler for bøndene (opptil 1 milliard kroner). Samtidig satses det på å legge forholdene til rette for heltidsbonden og vektlegging av det såkalte multifunksjonelle jordbruk, herunder jordbrukets rolle i å opprettholde distriktsutbyggingen, ressursbevaring etc.Dette ventes kombinert med forslag i forbindelse med den bebudede moms-meldingen til våren om eksempelvis halvering av moms-satsene for matvarer. Ellers er hensynet til forbrukerne tydelig tenkt ivaretatt særlig ved fokus på å sikre forbrukerne trygg mat.Det at matprisene i så fall går betydelig ned og at støtten til landbruket legges noe om fra prisstøtte til indirekte støtte over skatteseddelen, er naturligvis en stor fordel for matdelen av dagligvarebransjen sett isolert. Men spørsmålet om dette er en fordel for samfunnet og forbrukerne (skattebetalerne), er ikke besvart i meldingen.

Vi tror som en foreløpig reaksjon at regjeringen hadde stått seg på å legge mye større vekt på å skape virksom konkurranse i de deler av matsektoren som ikke har det i dag. Ett virkemiddel burde i så måte være som Konkurransetilsynet har vært inne på, å få til en strukturrasjonalisering i kjøtt- og meieriproduksjonen. Å la samfunnet betale for et dyrt norsk småskalalandbruk, er ikke noen god løsning på lang sikt. Med den lave sysselsetting og verdiskaping landbruket tross alt representerer, kan man faktisk spørre om kostnadene ved dette vil kunne medføre de forventede fordeler når det gjelder multifunksjonalitet/distriktsutbygging. Våre naboland i Vest-Europa vil foreta reell konkurranseretting av sitt landbruk samtidig som de setter trygg mat øverst på dagsorden. Dette burde Norge følge med på.At den nye forhandlingsrunden i WTO ikke kom i gang før jul, vil føre til forsinkelse i arbeidet med å legge rammebetingelser for den økende internasjonale handel som finner sted i verden. Norsk eksportindustri, herunder fiskeindustrien, d.v.s. vitale norske interesser, gleder seg derfor lite over «sammenbruddet».

Vi håper at det norske samfunn og etter hvert med regjeringen i spissen, vil legge seg på en mer realpolitisk og mindre isolasjonistisk/nasjonalistisk linje. Landbruksmeldingen bærer i grunntrekkene alt for få løfter om en slik holdningsendring.Det burde bl.a. ha blitt foreslått å etablere et matdepartement eller at landbruksdepartementet ble slått sammen med næringsdepartementet. Derved kunne vi få en saksbehandling som ikke i så stor grad underlegges produsentinteressene i landbruksdepartementet, men at bredere samfunnsinteresser ble utslagsgivende både i næringspolitikk og trygg mat-saker.