Kuldemedier og det globale mil

Det er to viktige internasjonale avtaler om å ivareta det globale miljø for vår klode, nemlig:? Montreal-protokollen , som ble undertegnet i 1987. Denne inneholder bindende avtaler om å slutte å bruke ozonnedbrytende gasser for å unngå helseskader på jordens levende vesener.? Kyotoprotokollen fra 1997, hvor hvert land som tilslutter seg til avtalen forplikter seg til å redusere bruken av drivhusfremmende gasser slik at en ikke ødelegger de klimatiske forhold på jorden.. Denne siste avtalen er enda ikke underskrevet, men Norge blant mange andre land vil følge de forpliktelser som avtalen foreskriver.Kuldebransjen er sterkt berørt av begge disse avtaler, da de fleste kuldeanlegg benytter kuldemedier som både er ozonnedbrytende og drivhuseffektfremmende.

Når det gjelder ozonnedbrytende gasser, har EU-landene gått inn for en raskere nedtrapping enn Montreal-protokollen tilsier. Vi må regne med at Norge vil følge EU sin nedtrappingsplan for ozonnedbrytende gasser. Når det gjelder KFK-gasser, som vi i kuldebransjen gjenkjenner som R-12, et kuldemedium som vesentlig ble brukt i kjøleanlegg/varmepumper, og R-502, som vesentlig ble brukt i fryseanlegg, så blir det totalforbud mot å bruke disse gassene fra 1. januar i år 2001.HKFK-gasser, som vi gjenkjenner som R-22, et kuldemedium som blir brukt både i kjøle- og fryseanlegg, vil trinnvis bli forbudt å bruke i nye anlegg fra 1. januar i år 2001 med totalforbud fra 1. januar i år 2004. Fra år 2010 vil det bli forbudt å etterfylle gamle kuldeanlegg med nytt HFK, og fra år 2015 vil det forbudt mede gjenbruk av HKFK.

Kyoto-protokollens hensikt er å begrense bruken av klimagasser som forårsaker drivhuseffekt, og hvert land blir da tildelt kvoter over hvor mye de kan slippe ut av disse gasser. Alle de gamle kuldemediene innen KFK- og HKFK-gruppene er blant disse, men da disse er regulert etter Montreal-avtalen, er de ikke tatt med i Kyotoprotokollen.Derimot er erstatningsgassene for KFK og HKFK med. Disse har fellesbetegnelsen HFK, og vi vil gjenkjenne dem som R-134a, R-404 A og R-507 med flere.De begrensninger som er lagt på hvert land, vil bety at Norge må redusere utslippene av drivhusfremkallende gasser med ca. 12 millioner CO2-ekvivalenter. CO2-ekvivalenter er en felles måleenhet for utslipp av alle typer klimagasser. Utslippenes CO2-ekvivalent måles ved hjelp av de enkelte gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP) i forhold til CO2. Noen av de HFK-kuldemediegassene som blir brukt, har en drivhuseffekt som er inntil 3300 ganger større enn for CO2. EU sitt standpunkt overfor Kyoto-protokollen er at hvert land i unionen og de land som vil følge unionens regler, bør stå fritt for hvorledes de vil holde de begrensninger av klimagasser som de etter Kyoto-protokollen har bundet seg til. Statens forurensningstilsyn ser på alle muligheter for å få begrenset bruken av klimagasser i Norge. Flere bransjer vil bli berørt av dette, og tilslutt blir nok dette en politisk avgjørelse.

Hvorledes takler norske kuldebrukere omleggingen til andre kuldemedier?Utfasingen av KFK har på kort sikt gått greiere enn en kunne vente. De fleste har valgt å gå over til HKFK som kuldemedium, noen har valgt å konvertere til HFK og noen store kuldeanlegg er erstattet med ammoniakkanlegg.

Når det gjelder nye kulde- og varmepumpeanlegg, har det helt til nylig blitt bygget anlegg med HKFK som kuldemedium, men med den korte tiden det er tillatt å bruke HKFK, vil det være uklokt å satse på dette kuldemediet. De fleste nye anlegg bygges nå med HFK som kuldemedier. Med de nye begrensninger i forbindelse med Kyotoprotokollen som vi ser nå vil komme vil det bli enda mer komplisert å velge kuldemedier. Hva som er rett valg, kommer an på hvilke politiske avgjørelser som blir tatt. Forum for kuldebrukere, FOKU, holder seg oppdatert om hva som skjer med kuldemediene, og vil gå ut med informasjon og råd til sine medlemmer når retningslinjene foreligger.