Nyheter
Lavpris-æra på hell
NÜRNBERG I TYSKLAND: Lavprisbutikkene fortsetter å vokse, men lavpris-æraen er likevel på hell. Konkurrentene har klart å demme opp slik at veksten ikke går like fort lenger. Samtidig tar lavpriskjedene lange skritt bort fra klassiske lavpriskonsepter.
Den utviklingen som Lidl, Aldi og de andre ekstremlavpriskjedene går gjennom akkurat nå, er den samme utviklingen som Rema og Rimi har vært gjennom fra 80-tallet og frem til i dag. Det ekstremt smale sortimentet er i ferd med å bli bredere, og inn i butikkene kommer varegrupper og tilleggsverdier som du aldri ville funnet i et slikt konsept for bare noen år siden.
LIDL MYKER OPP
Bransjeekspertene i britiske IGD bruker Lidl i Norge som ett av mange eksempler på hvordan de hardeste lavpriskjedene myker opp konseptet sitt. - Her har Lidl utvidet tilbudet av industrimerker for å konkurrere mot Rema 1000, fastslås det i rapporten «Winning in a Discounter's World».
Også i hjemlandet Tyskland myker Lidl opp. Nye kategorier og større bredde har økt sortimentet til over 2 000 varelinjer. Industrimerkenes andel er oppe i 16 prosent av produktene. Flere varer eksponeres i hyller, og markedsføringen legger vekt også på verdier som helse, økologi og fairtrade ved siden av pris. Parallellen er tydelig til de siste ukenes norske annonser, der Lidl bygger varemerket ved å vise frem noen av de norske leverandørene bak produktene sine.
I de tyske lavpriskjedene har for eksempel ferskt kjøtt, grønnsaker i løs vekt, kosmetikk, økologiske varer og egne helsemerker kommet inn, samtidig som åpningstidene er utvidet. Penny satser på bake-off, Aldi og Penny tilbyr egne mobilabonnement, og Aldi og Lidl satser på foto.
KONKURRENTENE SVARER
Samtidig som lavpriskjedene fjerner seg fra opprinnelsen, er konkurrentene blitt flinkere til å svare. De kopierer gode sparemodeller fra lavpriskjedene på utgiftssiden. Lavpriskjedene kan skilte med driftsutgifter på bare fem til åtte prosent av omsetningen, mens klassiske supermarkeder bruker 18 til 21 prosent på lønn og drift.
For å skille seg ut, satser konkurrentene samtidig på å gjøre forskjellene enda tydeligere for forbrukerne, med vekt på sortiment, beliggenhet, service, lojalitet og kompetente medarbeidere.
Resultatet er at veksten til lavpriskjedene er i ferd med å avta. Det åpnes ikke like mange nye butikker lenger, og veksten i sammenlignbare butikker er ikke stor nok til at de kan vokse like raskt som de har gjort de siste årene.
18 PROSENT
I øyeblikket har lavpriskjedene en markedsandel på 18,0 prosent i Europa. IGD regner med at andelen vil være 19,4 prosent i 2010. 70 prosent av veksten vil komme fra bygging av nye butikker.
Norge har fremdeles Europas største andel lavprisbutikker, men også størst nedgang. Tallene fra TNS, GfK Europanel og ACNielsen forteller om en lavprisandel på 47,4 prosent i 2005, mot 51,5 i 2002. I alle de andre sentrale lavprismarkedene - med Tyskland, Belgia og Østerrike på toppen - øker lavpriskjedene markedsandelene sine. Men forklaringen er ikke at nordmenn vraker lavpris: Det skyldes rett og slett omprofileringene av Rimi-butikker til Ica Supermarked og Ica Nær, fastslår IGD.
