Nyheter

Lavpris for alle penga?

Dagligvarebransjen omsetter mer enn for 100 milliarder kroner i året. I fire og et halvt tusen butikker Norge rundt kan forbrukerne velge mellom mer enn 50.000 produktvarianter. Mjøsregionen alene har butikkapasitet til å betjene hele landet med dagligvarer.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 29.03.2004 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Vi har aldri tidligere brukt så liten andel av vår disponible inntekt på mat og andre dagligvarer. I denne situasjonen vil lavpriskjeden Lidl gi oss flere butikker og redusere prisene. Hvorfor ikke kommunisere andre verdier og beholde kvalitetsbevisste kunder?

Hvorfor møte Lidl på hjemmebane?Andelen av vår disponible inntekt som brukes til mat, har minsket fra 30% i 1970 til 11,3% i 2003. Likevel snakker vi mer om pris enn noen sinne. I reklamemateriell og filmer, plakater i butikk, annonser og avisartikler blir vi proppet med priser og tilbud. Dagligvarebransjen bruker enorme summer på å markedsføre «lavpris for alle penga». Hvis alle kjedene velger å selge på pris, så er det ikke til å forundres over at forbrukere blir opptatt av pris. Bransjen forbereder seg på å møte priskonkurransen fra Lidl. Her er det duket for hard kamp, og et klart nederlag. Giganten Lidl kan presse prisene lavere enn enkeltkjeder i Norge. Bransjen har beredt grunnen for en lavprisgigant som Lidl. Norske forbrukere står klare til å gjøre som de har lært: «Lidl kutter prisene, løp og kjøp!» Jeg tror at «verdens rikeste forbrukere» kan være mottagelige for andre stimuli. Modne for å dvele ved begreper (verdier) som kvalitet, ytre og indre miljø, personlig service og helse. Kanskje er det også slik at valg av butikk i fremtiden kan gi identitet til moderne forbrukere? Bildet er ikke helsvart for de miljøbevisste. Folk kjøper mer økologiske varer enn før, de kjøper mer «rettferdig» kaffe, og folk kjøper tre ganger mer Svanemerkede produkter nå enn i 1998, på tross av at produktene er dårlig profilert både i butikk og reklamemateriell.Disse eksemplene antyder et ikke utnyttet potensiale. Vi vet at miljøkampanjer ikke har gitt ønsket uttelling, men dette kan forklares med at de blir for puslete. En miljøuke i året, eller en helsides annonse nå og da, blir det ikke noe trøkk av. Markedsførere i dagligvarebransjen vet at det må brukes sterkere virkemidler, at det må drives massiv påvirkning over tid.

Mer eller mindre differensiering?Forbrukere er ikke så ensartet som antydet ovenfor. Og de er i hvert fall ikke så ensartet som dagligvarebransjens kampanjer kan forlede en til å tro.Det er selvfølgelig dumt av de store kjedene å gjøre om alle sine konseptkjeder til butikker for den kvalitetsbevisste forbruker. Det vil alltid være en betydelig del av forbrukerne som er fokusert på pris. Hvor stor vet ingen. Men det er enda dummere å øse med kreftene for å beholde de 5% mest prisbevisste kundene i en overgangsperiode. Erfaringene fra Sverige og Finland er at mange av kundene kommer tilbake til det trygge og kjente etter en periode med «utroskap». I Finland er Lidls omsetning nå stabilisert rundt 2%.

Profil, kostnader og salgDagligvarehandelen vil tjene på miljøsatsning. Det er store penger å spare på energisparing og avfallssortering. Syv av ti nordmenn søker miljøinformasjon i butikken, noe handelen kan utnytte ved å ta inn flere miljømerkede/økologiske produkter og gjøre dem synlige i hyllene.Mer enn en million nordmenn ønsker lett tilgjengelige økoprodukter. Lidl ser ikke ut til å være opptatt av miljøprodukter, i Lidl-butikker i Sverige glimrer miljøproduktene med sitt fravær. Undersøkelser viser at med en engasjert butikksjef kan salget av økologiske produkter tredobles. Konklusjonen må bli at butikker og kjeder i fremtiden vil tjene på å utnytte potensialet i store kundegrupper som ønsker å velge miljø og kvalitet. Et stort flertall av forbrukerne sier de ønsker å bidra til fremtidens løsninger. Hvorfor ikke ta dem på ordet?

nyheter