Nyheter
Livet som linselus
Olga innrømmer glatt at hun trives i medienes søkelys. Men hun har alltid et formål med å oppsøke eller takke ja oppmerksomheten. Å få ut budksapet sitt!
Onsdag denne uken kunne du høre meg på NRK P2, i programmet Ekko! Jeg fortalte om livet mitt etter at jeg kom til Norge, og reporteren var med meg en hel dag på jobben. Det var det mange av mine spaltelesere som hadde fått med seg, og jeg takker for alle tilbakemeldinger. Det var også en som oppfordret meg til å skrive om det i denne spalten, fordi vedkommende var spent på om det ikke var tøft (selv for en linselus som meg) å ha en journalist i hælene hele dagen, og som attpåtil snakket med både kunder og ansatte om meg.
Helt siden jeg var liten har jeg vært utrolig glad i å være midtpunkt. Det var ikke uten grunn at jeg en gang i tiden søkte og fikk jobb som reporter, der jeg blant annet leste opp kveldsnyhetene på en nasjonal tv-stasjon hver dag. Jeg laget også mine egne portrettintervjuer med spennende mennesker. Enten er du linselus, eller så er du det ikke. Jeg er en linselus, og jeg trives med å synes i mediene. Jeg elsker jo å dele mine opplevelser, og slår til på nesten alle muligheter til å dele min kunnskap og mitt budskap med andre. Jeg elsker munnhellet «Vi må gjøre hverandre gode», og har gjort det til min livsstil. Jeg liker å utfordre andre til å være en bedre sjef, eller til å hjelpe andre mennesker. Og det kommer jeg aldri til å slutte med.
Det var fredag for to uker siden at Sjur ringte fra NRK P2. Han ba om å få være med meg en dag på jobb, og helst skulle det skje allerede mandagen etter. Det kom jo litt brått på, men jeg sa ja selv om det egentlig ikke passet. Tanken var at jeg skulle utføre mine vanlige arbeidsoppgaver og kan snakke med ham når jeg kunne.
Da dagen og journalisten kom, konsentrerte jeg meg om å svare tydelig og godt på alle spørsmålene fra reporteren. Han spurte om alt mulig: om mat og mennesker, og min aller første jobb som butikksjef. Jeg er bestandig veldig forsiktig og konsentrert når jeg snakker med mediene. Det er veldig lett å si noe feil som du får svi for etterpå, selv om du ikke mente noe med det. Og så har jeg bestandig skikkelig hjertebank når jeg skal høre eller se meg selv i radio eller tv, og håper inderlig at jeg ikke sagt noe dumt.
Jeg sier ofte at alt i livet har sin mening, og den dagens NRK-portrett av meg hadde også sin mening. Det mine ansatte sa til reporteren om meg, satt jeg utrolig stor pris på. Jeg fikk rett og slett en referanse enhver leder bare kan drømme om. Og de ansattens ord betyr mye mer for meg enn all ros i verden fra mine egne sjefer. Samtidig synes det er litt gøy at noe fra min helt lille hverdag kan imponere eller utfordre andre. Det gjør meg lykkelig.
God helg!
Olga
