Lys ødelegger maten

Butikkene vil presentere varene best mulig, og bruker ofte spesiell lyssetting for å selge mer. Men jo nærmere en vare i butikken din står en lyskilde, jo større er sjansen for at kvaliteten på varen blir dårligere.

SÅRBAR RØMME

Når åpningstidene samtidig er stadig lengre, blir varene desto mer utsatt. Meieriprodukter får lukt- og smaksfeil, kjøttpålegg blir grått i fargen, vitaminer brytes ned og olje- og fettrike produkter harskner.

Forsker Hanne Larsen ved Matforsk har gjort forsøk med flere forskjellige lysstoffrør, i forskjellige avstander og på forskjellige produkter, og har erfart at spesielt meieriprodukter og kjøttpåleggsprodukter er sårbare. I et forsøk med et rømmeprodukt, ble både lukt og smak merkbart dårligere etter bare 12 timers belysning med en avstand på 10 cm fra lyskilden. - Det skal ikke lang tid til, sier Larsen, som selv alltid plukker varer lengst bak og unna lyskilden når hun handler i butikk.

AVSTAND

En utbredt oppfatning er at det er UV-lys som er mest skadelig i forhold til belysning av matvarer. Selv om det stemmer for enkelte matvarer, så er mengden UV-lys i dagligvaren så liten at problemet er ubetydelig.

Det er i stor grad avstanden fra lyskilden til produktet som er avgjørende. Generelt er det slik at hvis avstanden dobles, så reduseres lysbelastningen til en fjerdedel. - Man kan derfor komme langt ved å være mer bevisst hvilke produkter som plasseres nærmest lyskilden. Enkelte varer er mer utsatt enn andre. Melkeprodukter med lite egensmak, som rømme, er for eksempel mer utsatt enn fruktyoghurt. På kjøttpåleggsvarer er det kanskje en fordel å ikke plassere de produktene som har dårligst rullering, nærmest lyskilden, sier Hanne Larsen.

EMBALLASJE

Emballasjen på produktene er selvsagt også viktig. Fargen på emballasjen har for eksempel mye å si i forhold til lyssensitivitet. - Mange bruker transparent emballasje for å kunne vise frem produktet, men den er også minst beskyttende i forhold til lys. Sort emballasje beskytter best, og holder alt av lys ute, forteller Larsen.

Men på kjøttpålegg kan man unngå gråfargen hvis de er pakket i en beskyttet atmosfære.

- Det er gjerne lyset i kombinasjon med oksygen som forårsaker gråfargen. Greier man å fjerne oksygenet, unngår man problemet. Det er det mange som vet og som også gjør, men her er det stor forskjell gjennomføringsgraden. Man ser lett fargefeil på produkter som servelat og kokt skinke, sier Hanne Larsen.

KJEDENE OPPMERKSOMME

Larsen føler at ansvaret i forhold til lysproblemet i stor grad er lagt på leverandørene, og ser gjerne at kjedene kommer sterkere på banen. - Det er ofte fordyrende for produktet å utvikle lysbeskyttende emballasje. Det er mange andre ting man kan gjøre for å takle problemet, sier Larsen.

Kjedene mener selv at de er oppmerksomme på problemet, og jobber for å motvirke skader. - Vi er klar over de forringelsene lys kan skape på produkter, men ved en kombinasjon av riktig lyskilde og et hurtig rullerende sortiment anser vi ikke dette som noe problem, sier Arve Husby i Rema 1000.

I NorgesGruppen er det sunn fornuft som legges til grunn i den enkelte butikk når det gjelder lysmengde og avstand til lyskilden. - Å skade produktet med henhold til kvalitet eller andre negative effekter, er noe vi selvfølgelig til enhver tid prøver å unngå, sier Per Roskifte i NorgesGruppen.

NorgesGruppen sa for øvrig i fjor ja til å delta i et forskningsprosjekt sammen med Matforsk på dette temaet, men søknaden fikk ikke finansiering i Norges Forskningsråd.

Hvordan minimere risikoen for lysskader:

- Øk avstanden fra matvarene til lyskilden. Vær spesielt oppmerksom på utsatte produkter, som melkeprodukter uten egensmak og kjøttpålegg, samt oljer. - Vær obs på varer som plasseres på topphylla, nær taklys. - Slå av lys i kjølerom/fryserom når de ikke er i bruk. - Fjern produkter som har blitt skadet av lys, for eksempel de kjøttproduktene som har blitt grå. - Velg riktig lysstoffrør med minst mulig skadelige lysbølger. - Velg emballasjematerialer med pigmenter (innfarget eller som trykkfarge) som minimerer lysgjennomgangen i de mest kritiske områdene for de ulike matvarene.