Må ha halal, bare må ha halal

Når 50 prosent av kundemassen ikke er etnisk norske, føler Rema-kjøpmann Arne Paulsen at han ikke har noe annet valg enn å tilpasse sortimentet deretter. Han har derfor det han kan få tak i av Gildes Alfathiprodukter, i tillegg til et bredt utvalg av både frukt og grønt og tørrvarer som han kjøper fra forskjellige grossister og importører.

- Da jeg tok inn pakistansk mango for første gang i 2004, solgte vi seks tonn i løpet av to og en halv måned. Nå er vi i oppe i ti, forteller Paulsen. Han har blitt ekspert på innvandrermat, og vet godt hva en muslim spiser og ikke spiser. - Men jeg har ikke konvertert ennå selv, da, ler han. HALAL NEST STØRST Halal-pizzaen til Gilde er et av de mer populære produktene i butikken på Furuset. Bare Grandiosa-variantene er større. Paulsen selger rundt 1,3 tonn halalpizza i året, langt over noen annen butikk i Norge. Men han selger også mye halalpålegg, lammeburgere, lamme- A kjøtt, lammepostei, halal grillpølser GILDE A og halal kylling.

- Problemet er egentlig å få tak i nok. Jeg kunne solgt mye mer

hvis varetrykket hadde vært enda større, sier Paulsen, med en aldri så liten oppfordring til Gilde.

Et av de største produktene rettet mot muslimer er Tines Norbo-ost. - Til sammen må jeg begynne å nærme meg en million i omsetning på disse produktene, tror Paulsen. I tillegg selger han mye eksotisk frukt og grønnsaker og andre tørrvarer, som bønner, linser og erter. Det tar han selv initiativ til å skaffe.

- Vi må legge til rette for våre nye landsmenn. De blir flere og flere, og for meg som kjøpmann er det alfa og omega å tilpasse meg markedet, sier Paulsen, som selv har ni nasjonaliteter blant sine 22 ansatte.

Andelen ikke-norske som handler hos ham øker også stadig. De fleste er pakistanere, men det er også mange vietnamesere og tyrkere. Kundeantallet øker også. Det første hele året butikken var åpen, i 1993, hadde han 4 500 handlende i uka. Nå har han 14 000.

MANDEL-RASJONERING

Kundesammensetningen i butikken til Rema-kjøpmannen gjør også at han selger unormalt mye av enkelte «norske» produkter. For eksempel går det unna 800 liter kefir i uka. - Hmelk selger vi også mye av, forteller Paulsen. - Og høns. Det går som hakka møkk. Basmatiris kunne jeg også kjøpt pallevis, men der må vi handle på kvote fra grossisten, forteller han.

Når det gjelder mandelsalget, har han selv måttet innføre kvote overfor kundene. - Mandler kunne jeg hatt hele året. De kjøper så mye mandler at jeg har måttet begrense det til to kilo per kunde. Hadde de fått lov, hadde de kjøpt hele esker, sier Paulsen, som har hengt opp skilt

om mandelkvoten på både norsk og

urdu i butikken.

Akkurat språket er en utfordring. - Det at mange av kundene ikke kan å lese norsk, fører til en god del brekkasje og svinn fordi mange rett og slett åpner pakninger for å se og lukte på hva som er inni, forteller Paulsen.

Men han ville aldri vært disse kundene foruten. - Det er veldig spennende å drive en sånn butikk. En må hele tiden jobbe for å være på hugget og ha de produktene kunden vil ha. Men når en jobber med det, så går det unna også, sier Paulsen, og oppfordrer gjerne andre kjøpmenn med innvandrere i nærmiljøet til å tenke i samme baner.