Markedstilpasning eller etisk

Jeg våger meg til å oppsummere handelens forhold til etikk i to ord: Forvirring og ansvarsfraskrivelse. Forvirringen er ikke vanskelig å forstå. Ikke før har aktørene forsont seg med at de vil bli stilt overfor stadig nye og skjerpede miljøkrav til både drift og produkter, så utvides lista over hensyn til å omfatte «sunn sosial og økonomisk utvikling i de landene som produserer varer til norske markeder» (målsetningen til Initiativ for en Etisk Handel).

Det er lite hjelp å hente hos forbrukerne. Forbrukernes preferanser spriker og varierer over tid og kan ikke kartlegges ved å se på faktisk kjøpeatferd alene. Kjøpene avhenger av hva butikkene tilbyr og hvordan varene bys fram. Forbrukernes motiver varierer også sterkt. Noen er opptatt av prinsipper og verdier. Andre bruker varer som identitetsmarkører. Kjøper vi økologisk er det kanskje mest for å fortelle noe om hvem vi vil være. Atter andre er bekymret for egen helse, for klimaet eller andre miljørelaterte forhold. Noen vil markere en politisk holdning til et regime eller vise solidaritet med de fattige og undertrykte. I noen grad er det rett og slett et spørsmål om symbolhandlinger ? for at vi skal «ha det godt med oss selv».

Etisk forbruk er så mangt. Etisk handel er noe annet. Handelen kan ikke skjule seg bak forbrukerne. Tilpasning til forbrukernes mer eller mindre klare krav er markedstilpasning og ikke etisk handel. Etisk handel er en proaktiv handling, basert på handelens egen etikk, ikke bare en respons på «markedet». Handelen selv står vel for noen verdier som utelukker innkjøp av varer som er skadelige for miljø eller helse, produsert av barn, stjålet fra urbefolkninger ? eller billige og «konkurransedyktige» fordi arbeiderne ikke får en lønn de kan leve av?

DLFs direktør Bjørn Eidem beveger seg langt i retning av ansvarsfraskrivelse i sin replikk til Friele-saken (Dagbladet 5/11). Han kaller det «uanstendig» å gi en kjøpmann fra Bergen et medansvar for sosiale forhold i Kenya ? og mer enn antyder at dette med etikk er en greie som frivillige organisasjoner driver med. Hvordan definerer han handelens del av ansvaret? Hvis argumentet er at «etisk handel» (forstått som småskalig direkte import) bare støtter opp om mønstergårder og -bedrifter og ikke fremmer en sosial utvikling for store grupper, hvordan kan handelen bidra til det siste?

Det er viktig å fastholde at etisk handel er en utfordring til handelens aktører ? og først og fremst til grossistene, importørene og innkjøperne i de store kjedene. De har stor påvirkningskraft gjennom sine storvoluminnkjøp. De kan vise at handelen tar samfunnsansvar og hjelpe forbrukeren til å ta etiske hensyn.

Ingen vil reise seg og holde et flammende innlegg mot etikk. Men etikken må materialiseres. Det er ikke bare frivillige organisasjoner som etterspør etiske normer. Hva har norsk handelsnæring å rapportere til investorer når det gjelder Corporate Social Responsibility? Bunnlinja Profit kommer tydelig fram, men hvor er de to andre P?ene på bunnlinja: People og Planet? Det handler om å henge med: Velkommen til det nye, globale markedet!