Matgledefinalist - igjen

Jeg husker fremdeles finalekvelden på Hotel Continental i 2009, da de ropte opp Meny Fosnavåg som årets vinner. Jeg måtte holde tårene inne i meg da, og mange spurte om jeg var trist fordi vi ikke vant. Nei, svarte jeg til alle. Jeg følte meg skyldig fordi jeg tenkte at dommerne var strengere med meg enn de andre butikkene fordi jeg er spaltist i Handelsbladet FK. Men er du trist, så prøver du alltid å finne en unnskyldning for å roe deg ned.

Den dagen lærte jeg at ikke alt i livet handler om å vinne, men at når vi taper så blir enda sterkere så lenge vi har gode støttespillere rundt oss.

Jeg kan innrømme at tidligere, da jeg jobbet på Ica Gorumet, og butikken ble nominert i konkurransen, så brukte jeg utrolig mye fantasi sammen med mine ansatte for å kvalifisere oss til finalen. Og det var kjempegøy! På den tiden hadde jeg også en helt «ny» gjeng som jeg ikke var så godt kjent med da konkurransen startet. Det var min første måned i ny butikk.

Gjennom alle våre tiltak ble vi et skikkelig bra team, som hadde et stort ønske om først og fremst å komme til finalen. Det var det året jeg begynte med mine egne matglededager, basert på ulike temaer.

Det var da jeg begynte å lære mye om ost og generelt om ferskvare, som jeg ikke kunne fra før. Det året vant vi ikke, men jeg lærte ekstremt mange nye ting, og ikke minst lærte jeg av mine egne feil.

Vi hadde vilje til å vinne, men ingen av oss tenkte da at vi måtte være forberedt på at konkurrentene våre hadde det samme store ønsket om å vinne. Alt kommer selvfølgelig med erfaring og dagligvarebransjen er som en kampsport for meg: Den som vinner er den som gir 100 prosent og som har et sterkt team.

Men selv om vi ikke vant sist, klarte jeg å finne de riktige ordene til mine ansatte dagen etter slik at de ikke mistet motivasjonen. Det var kjempeviktig. Vi klarte alle sammen å fortsette med matglededagene for våre kunder.

Og for å være helt ærlig hadde jeg bestemt meg den dagen i oktober 2009 at om jeg ikke klarer å tape med stil og uten å være trist, må jeg ikke delta i slike konkuranser. Jeg bare bestemte meg for at jeg heller vil «konkurrere» for å vinne nye kunder og for at butikken min er den beste hver dag. Og bare kundene mine skal være mine dommere.

Men da spør dere meg sikkert: Hvordan i all verden har du kommet til finalen nå, da?

Helt utrollig, men det er sant og veldig enkelt. Jeg bare gikk rundt og tok bilder av de fine eksponeringene og smaksprøvene mine ansatte laget. Jeg skulle egentlig samle alle disse bildene til en film for å legge ut på Youtube, men bestemte meg i stedet for å sende dem inn til Matglede-konkurransen på epost. Jeg sa ikke noe som helst til mine medarbeidere, og da jeg fikk telefonen fra Tine om at jeg er en av ni finalister i Årets Matglede, ble jeg kjempeglad, og delte den glade nyheten med mine ansatte. Den dagen fikk jeg vite at dommerne skulle komme om fire dager! Oi, dette var ikke noe jeg var kjempeklar for…hvorfor og hvordan den dagen gikk skal jeg fortelle om i min neste spalte. Jeg ønsker alle finalister lykke til!

Olga :-)